Vil gå i front: – Vi har ikke lenger råd til å forbruke og destruere materialer

Sirkulærøkonomi i byggenæringen, altså å rive mindre og i størst mulig grad ta vare på det vi har ved å bygge om, fremfor å rive og bygge nytt, er den drivende ideen i noen av de ferskeste av FutureBuilts forbildeprosjekter.

Og: Når vi først river, hva gjør vi med materialet? Hvor mye kan vi gjenbruke?

Å designe nye bygg og bygningskomponenter for ombruk, slik at de lett kan brytes ned og bygges opp igjen, er veien å gå om også byggebransjen skal henge med på det grønne skiftet kloden er avhengig av.

Det er drivkreftene bak de tre prosjektene vi nå skal ta en smugtitt på, helt enige om.

Gjenbrukskatedral i Nydalen

Et av de mest visjonære forbildeprosjektene, er det som omtales som ”Gjenbrukskatedralen i Nydalen”.  Hvis det går som Nicolai Riise – sjef hos arkitektene i MAD – ser for seg, vil de 20 000 kvadratmeterne som i dag utgjør Gullhaug Torg 1 i Nydalen i Oslo, snart gjenoppstå i helt ny drakt. Og det med minimale konsekvenser for miljøet, om man sammenligner det med tilsvarende prosjekter i samme skala.  

– Katedralen vi skal bygge er religionsfri, den er CO2-fri og den skal bygges etter tariff, sier Riise om prosjektet de tegner for utbyggeren Avantor.

Planen er å fullstendig transformere den allerede eksisterende bygningen.

– Vi skal ikke bare rive ned, men konvertere, beholde og utvikle det vi har. Gullhaug Torg 1 utvikles nå til å bli et fullskala ombruks- og gjenbruksbygg. Dette betyr at vi gjenbruker deler av bygget som står der i dag, kombinert med bygningsdeler fra andre bygg som rives i Oslo-området, forteller Riise. Sammen med utbygger Avantor skal han i dialog med Oslo kommunes planavdeling om prosjektet.

Gjenbrukskatedralen skal by på serveringsteder og butikker på gateplan, kontorer lengre opp og en rekke nye boliger på toppen. Visjonen så langt for boligdelen, er tre boligtårn: et bygget i gjenbruksstål, et i gjenbruksbetong og et i gjenbrukstre.

Open source-filosofi

– For å skape et forbilde, må prosjektet være økonomisk lønnsomt. Vi har jobbet med kostnadene og ser vi kan levere samme avkastning på et ombruks- og gjenbruksbygg som på et nybygg, sier Riise, som forteller at de her jobber etter en open source-filosofi.

– Den kunnskapen vi samler i dette prosjektet, vil vi dele med omverden, slik at flest mulig får med seg og følger etter det vi gjør her.

Det er en kjent sak at byggeindustrien står for om lag 40 prosent av verdens CO2-utslipp, og omtrent en fjerdedel av råvareuttaket i verden. Bransjen genererer enorme avfallsmengder.  

– Dette vil vi gjøre noe med. Med Reuse-katedralen i Nydalen ønsker vi å lage et forbilde som skaper begeistring og fremtidstro både lokalt, nasjonalt og globalt, fastslår MAD-arkitekten.

Ambisiøs avfallshåndtering

Fem mil sørover fra den planlagte gjenbrukskatedralen i hovedstaden, har gjenvinningsentreprenøren Ragn-Sells tilsvarende hårete ambisjoner med sitt forbildeprosjekt:

På Eikhaugen i Drammen kommune er selskapet i gang med å planlegge et sorteringsanlegg for avfall som har som mål å bli et nullutslippsanlegg – både når det gjelder støy, energi og klimagasser. Prosjektet skal også fokusere på bruk av gjenbruksmaterialer.

– Vi ønsker å etablere landets første nullutslippsanlegg for sortering av avfall, sier Cecilie Lind, direktør for kvalitet og miljø i Ragn-Sells.

– Prosjektet skal både demonstrere hvordan byggematerialer kan gjenbrukes i industriell skala i dag, hvordan vi kan utnytte energi i avfall til lokal energiproduksjon og hvordan vi kan elektrifisere drift og maskinpark for å få ned utslippene, fortsetter hun.

Prosjektet er på forprosjektnivå og går over i en konseptutredningsfase våren 2018. Detaljprosjektering er planlagt mot slutten av 2018 og Ragn-Sells sikter mot byggestart i 2019.

– Dessuten skal vi minimere alle nærmiljøulemper som støv, støy og lukt ved å bygge inn produksjonen og etablere risikoreduserende barrierer mot uønskede hendelser, forteller Cecilie Lind.

Landbrukskvartalet transformeres

Tilbake i Oslo, nærmere bestemt til Landbrukskvartalet, midt mellom Grønland og Gamlebyen på den ene siden, og den rivende utviklingen ved Barcode og Sørenga på den andre:

Nå skal nemlig også det tradisjonsrike Landbrukskvartalet fornyes og fortettes, for å møte fremtidens krav til arealbruk og funksjonsmangfold. Kvartalet skal totaltransformeres, blant annet ved bruk av gjenbrukstegl.

– Landbrukets næringsliv skal fortsette å ha viktige funksjoner her, men i en blanding med andre virksomheter og boliger, slik at det skapes et levende byområde og nye møtesteder for en større del av nabolaget, begynner Marie Indrelid Winsvold, miljøansvarlig i Vedal AS, som står for byggeprosjektet. Landbrukskvartalet utvikles i samarbeid med Norges bondelag, som har 50 prosent eierskap, mens Aspelin Ramm og Vedal har 25 prosent hver.

– Landbrukskvartalet skal bli et utstillingsvindu for hva landbruket kan bidra med i det grønne skiftet, ved at blant annet landbruket selv kan være hovedleverandør av biobaserte byggematerialer. Derfor blir innovativ bruk av tre- og biomaterialer et viktig satsingsområde. Planen bygger videre på tomtens historie siden vi vektlegger bruk av tre- og biobaserte materialer, sier Winsvold.

Fra vugge til vugge

Miljøaspektet er essensielt når Vedal radikalt skal bygge om hele Landbrukskvartalet. Marie Indrelid Winsvold trekker frem de store linjene når hun skal forklare hvorfor:

– På verdensbasis skal vi de neste 40 årene bygge det samme volumet som vi allerede har bygget i hele verdenshistorien. Innen 2030 må vi på verdensbasis produsere 50 prosent mer mat, 50 prosent mer energi – og få tilgang til 30 prosent mer rent vann. Vi har derfor ikke lenger råd til å forbruke og destruere materialer.

Prinsippet som ligger til grunn for ombyggingen av Landbrukskvartalet, er sirkulærøkonomi, som regnes som et av de mest effektive virkemidlene for å redusere behovet for nye råmaterialer – og for at vi som nasjon skal kunne nå målene i Paris-avtalen. Da er det viktig at byggebransjen tar sin del av ansvaret.

– Sirkulærøkonomi er basert på vugge til vugge-prinsippet. Tankegangen forutsetter at vi betrakter komponenter og materialer som høyverdige ressurser, og at avfall og avfallsdestruksjon elimineres – slik at alt kan gjenbrukes og ombrukes, utdyper Winsvold.

Winsvold mener det er på høy tid at byggebransjen beveger seg fra lineær tenkning til sirkulær tankegang, og dette er helt sentralt når Vedal nå skal bygge om Landbrukskvartalet:

– Utviklingen av Landbrukskvartalet vil så langt som mulig følge prinsippene i sirkulærøkonomien og vi vil implementere dette innenfor både energibruk, materialer og transport, fastslår Winsvold.

Artikkelen er skrevet til FutureBuilts statusrapport 2018.Tekst: Martin Thronsen/Felix Media