Velkommen til Wohnprojekt Wien

- Vi har lange tradisjoner når det gjelder deltakende planlegging og boligkooperativer, men prosjektene har som oftest vært toppstyrte. Utgangspunktet for Wohnprojekt var at vi alle ville gjøre det på en annen måte. «Bottom up», uten å være bundet til utviklerinteresser. Visjonen vår var basert på ønsket om å bo litt annerledes i byen: Mer bærekraftig og i et nært og åpent fellesskap, forteller Katharina Bayer i Enszueins architektur.   

Arkitektkontoret knyttet kontakt med Heinz Feldmann, selve initiativtakeren til Wohnprojekt, og ble deretter spurt om å lede selve planleggingsprosessen. Første utfordring var å kjøpe en velegnet tomt.  

 - For enkeltstående grupper var det, på den tiden, så godt som umulig å kjøpe tomt uten større utviklere på laget. Så lenge de minste må konkurrere mot de største, er man sjanseløs i markedet, sier Bayer. Løsningen ble deltakelse i en konkurranse innenfor sosial boligbygging i Wien i 2010. Samtidig tok de beslutningen om å få med seg en utvikler. Wohnprojekt vant, og bare 3,5 år senere sto det unike boligkonseptet klart.   

- Dette er kort tid for fellesskapsprosjekter. Sargfabrik her i Wien, som var et av forbildene våre, brukte over ti år på å ferdigstille, sier Bayer. Hun forteller at bygningsmyndighetene endret reglene i etterkant av suksessen med Wohnprojekt Wien. I dag arrangeres det konkurranser der også frittstående byggelag, såkalte Baugrupper, kan søke tomter. Å ta utviklerrollen og lede mest mulig av prosessen på egen hånd, i samarbeid med arkitekter og designere, er selve ideologien bak Baugruppene. Når man oppretter felles eierskapsformer, blir besparelsene om lag 25-30 prosent.   

 - For vår del var utviklersamarbeidet likevel nyttig, ettersom det hjalp oss på vei mot å finansiere selve tomtekjøpet. Utvikleren hadde i dette tilfellet en non-profit profil, finansierte prosjektet underveis i bygge- og konstruksjonsfasen, for så å selge det til Wohnprojekt så snart alt sto klart.      

Åpent og inviterende

Wohnprojekt ligger i Nordbanhof og er et av de største transformasjons- og utviklingsområdene i Wien. Bydelen utvikles på mixed use-prinsipper, med mål om 10 000 nye leiligheter og 20 000 arbeidsplasser innen 2025. Befolkningen består av mange barnefamilier, og det er lagt opp til en blanding av sosial- og egenfinansierte leiligheter i hele området.   

- Blanding og variasjon var noe vi ønsket å ta med oss inn i Wohnprojekt. Flere generasjoner, mennesker med ulik livsstil og fra forskjellige kulturer har vært med fra dag én, sier Bayer. Den første administrative gruppen var likevel bevisste på ikke å involvere for mange aktører helt i starten. Bayer mener det ville ha gjort det enda vanskeligere å finne tomt, dersom alle skulle mene noe. Men så snart selve tomtekjøpet var på plass, ble det opprettet en rekke arbeidsgrupper, der alle kommuniserte tett med hverandre.   

- Et av de aller fremste målene med Wohnprojekt har vært og er at samtlige skal føle seg hørt, og at flest mulig bidrar med å skape et godt fellesskap. Metodikken vår er tuftet på begrepet om «sociocrazy». Dette er et styrings- og managementsystem som tar makten og ledelsen ned og utover i organisasjonen. Underforstått at alle skal ha en rolle og delta.        

I dag bor det til sammen 100 mennesker – 66 voksne og 34 barn – i Wohnprojekt på Nordbanhof. Wohnforbundet eier huset og alle leilighetene, som er fra 36 til 150 kvadratmeter. Beboerne har en form for medlemskap, og hvert medlem har gått inn med 580 Euro per kvadratmeter. Det vil si at en leilighet på om lag 60 kvadratmeter har hatt et innskudd på ca. 348 000 kroner. I tillegg kommer husleie på 10 Euro i måneden. Beboerne velges ut på bakgrunn av personlig søknad, etter regelen om at det skal være vanskelig å bli tatt inn, men lett å komme seg ut, dersom opplegget ikke passer, eller man ikke trives. Flytter man, får man igjen den samme summen som man gikk inn med.    

- Det er essensielt at søkerne deler Wohnprojekts grunnleggende visjon om bærekraft og sosialt fellesskap, understreker Bayer. Hver beboer forplikter seg til ti timers frivillig innsats per måned. Det er mye aktivitet på huset, og andre fra bydelen er hjertelig velkommen innom, enten det er til et godt måltid, en konsert, for å leke, se en liten teateroppsetning eller være med på dugnad for et godt formål.   

Wohnprojekt Wien inneholder 40 individuelle leiligheter med privat stue, kjøkken, bad og soverom. I tillegg har beboerne et flott, felles storkjøkken i første etasje, ut mot gateplan, der man også finner kontorer og co-working spaces. Mot gaten er det dessuten åpent kafébakeri og matbutikk. I bygget ellers har beboerne felles lekerom, bibliotek, treningsarealer, sykkelparkering, bildeling, kjøkkenhager, gårdsrom med lekeområde og stor, grønn takterrasse.   

- Denne er åpen for alle, og er det beste med hele prosjektet, synes Bayer.

- Wohnprojekt handler om at vi skal være et treffested for hele nabolaget og samtidig ha et nært og levende sosialt miljø på huset. Alt fra plasseringen av stikkontakter til designet av uteområdene har vi kommet fram til sammen, gjennom workshops og arbeidsgrupper. Arkitekturen er fleksibel og underbygger grunnleggende prinsipper om åpenhet, fellesskap og inviterende rom, sier hun.

Wohnprojekt Wien har vunnet en rekke priser, og har nå også ferdigstilt et tilsvarende prosjekt i bydelen Aspern i Wien (2015). De jobber fortiden med tre nye Wohnhus og er rådgivere for flere såkalte Baugrupper og frittstående byggelag i hele Østerrike og Tyskland. Wohnproject guider og tar imot alle som er interessert i å vite mer.

Norsk versjon på Manglerud?

OBOS er blant dem som har vært på studietur til Wohnprojekt Wien og latt seg inspirere. Såpass mye at de arbeider med et konsept i Våronnveien på Manglerud i Oslo, der det skal legges ekstra vekt både på klimavennlig byggeri og sosialt fellesskap.   

- I samarbeid med FutureBuilt har vi en arkitektkonkurranse med mål om å oppføre en liten og kompakt boligblokk på åtte etasjer med små leiligheter, rettet primært mot unge boligkjøpere, forteller Hans Dahl, prosjektutvikler i OBOS.

-  Vi har blitt oppfordret til å tenke litt annerledes når det gjelder å bo og innrede på liten plass, åpne for fleksible fellesskapsløsninger og se på mulighetene for flerbruk av arealer, for eksempel med smarte møbelløsninger og romdelere i små leiligheter. Dette synes vi er kjempespennende, sier Dahl.

- Bygget skal oppføres i tre, med optimale energiløsninger. Leilighetene blir først og fremst 2-roms. I tillegg legger vi opp til et eget fellesareal på inngangsplanet, med blant annet kjøkken der det kan dekkes langbord til fest, og gjestehybler med wc/dusj, slik at det blir lettere å få besøk på liten plass. Det blir bilpool med plass for elbiler og lading fra egen overskuddsstrøm, i tillegg til god sykkelparkering. Fellesarealer og møtesteder i nye boligprosjekter ser ut til å være et tegn i tiden, men samtidig ikke noe egentlig nytt for oss i OBOS. I eldre prosjekter hadde vi som regel felles vaskeri. Bare tenk på betydningen vaskekjelleren hadde for hjemmeværende husmødre. Dét var selve det sosiale samlingsstedet den gangen. De siste tiårene har boligtilbudet vært mer preget av fokuset på individuelle løsninger og ønsket om å ha alt for seg selv. Her ser vi forandringer. Særlig yngre mennesker er opptatt av fellesskap og deling. Sånn sett blir dette å hente fram noen gode kjerneverdier, sier Dahl.         

Fakta:

•Wohnprojekt Wien startet arbeidet og etablerte seg som Baugruppe i 2009.

•En Baugruppe er en form for byggelag med felles eierskapsformer og med vekt på fellesverdier og delingsprinsipper. Baugrupper bruker vanligvis ikke utvikler, men samarbeider med arkitekter. Besparelsene sies å ligge på 25-30 prosent (ref. tyske prosjekter). Baugrupper er populære, blant annet i Berlin.

•Wohnprojekt Wien var innflytningsklart i 2014.

•Gården har 40 leiligheter. 400 kvm kommersielt avsatt område og 700 kvm til fellesarealer.

•Miljø: Passivhusstandard supplert med lav-temperatur fjernvarme og solcelleanlegg på tak. Betongkonstruksjon med trefasade, og spesielt fokus på å unngå miljø- og helseskadelige stoffer.  

Katharina Bayer var en av foredragsholderne på FutureBuilt2016.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i FutureBuilts Statusrapport2017. Tekst: Helle B. Berg