Blogg: Veien mot nullutslippsbygg. Fra preppa løype til snøskredfare

Hva er oppskriften på et godt løp?

Flere av deltakerne i panelet har vært sentrale i utvikling og realisering av lavutslippsbygg, både i form av ZEB pilotposjekter og Futurebuilt-prosjekter. De ble bedt om å reflektere over hva som er de viktigste suksessfaktorene for å realisere slike bygg. Her er noen av svarene:

Mot, motivasjon og stolthet. Å delta i pilotprosjekter krever en god porsjon (over)mot, både fra byggherre og de prosjekterende. Man må tørre å bevege seg utenfor sin egen komfortsone, «å male en vegg selv om man aldri har tatt i en malerkost». Men belønningen er en enorm stolthet over å ha fått til noe som er unikt, noe som har en verdi i et større perspektiv. «Huset har en betydning utover seg selv».

Dumme spørsmål. For at tverrfaglig samarbeid skal fungere bra, må alle få en forståelse utover sitt eget fagområde. Da må dumme spørsmål stilles. Når materialeksperten presenterer sine stolpediagrammer med CO2-utslipp fra ulike konstruksjoner, må f.eks. arkitekt og RIB spørre «men hva betyr egentlig dette for vår takutforming?». Arkitekten i panelet hadde følgende interessante forslag: «bruk arkitekten til å stille de dumme spørsmålene – vi er generalister og vant til det, og vi er gode på kompromisser!».

Gå for høye mål, men det er ingen skam å snu. Det er bra å ha skyhøye mål, og gjøre sitt aller beste for å nå dem. Jakten på karbon-molekylene gir innovasjon. Men samtidig er det bra å være forberedt på å ta ned målsetningen et hakk eller to, hvis man underveis finner at målet ikke er realistisk innenfor de rammene man har. Det kan til og med hende at resultatet totalt sett blir like bra eller bedre. I denne sammenhengen kan ZEB-trappa være nyttig, det vil si en målskala som kan brukes til å klatre opp eller ned i ambisjonsnivå.

Enkelhet, kvalitet og samspill i løsninger. For å ta ned risiko og få et robust sluttprodukt, var det flere som fremsnakket enkelhet og kvalitet. «Vi må velge enkle løsninger, men produktene må være fra øverste hylle». Samspillet mellom løsningene er sentralt: «Hvis vi ikke vet hvordan produktene spiller sammen, må vi gjøre flerfaglige analyser eller eventuelt kjøre fullskalatester». Og hele tida må vi være på vakt for uforutsette sammenhenger, «har du slått ned en frosk et sted, kan du være sikkert på at det dukker opp en ny frosk et annet sted».

Er det lønnsomt?

Selvfølgelig måtte vi diskutere dette spørsmålet, det kommer jo alltid opp. Alle paneldeltakerne var enige om at det nødvendigvis ville koste mer i prosjektering og oppføring. Men for de laveste ambisjonsnivåene av ZEB, var det flere som hevdet at dette var lønnsomt allerede nå, eller ganske snart, hvis man tar i betraktning hele livsløpet. Flere kom også inn på at investeringene vil gi erfaringer som vil komme til nytte i fremtidige prosjekter. På denne måten kan man si at kostnadene kan fordeles på fremtidige prosjekter. Det ble også understreket at lønnsomhet er dynamisk – det utvikler seg over tid. Når de store og sterke løper foran og brøyter vei, vil mindre aktører nyte godt av dette senere, når forskriftene følger etter.  I tillegg kom det frem at fokuset på kvalitet gir positive effekter for innemiljøet: «Vi har fått skikkelig belysning og skikkelig ventilasjon». Til sist ble det også poengtert at «Klima er en økonomisk risikofaktor, det kan bli dyrt ikke å ta hensyn til det».

Hvor går veien videre?

Avslutningsvis var det en diskusjon om hva som skal til for å komme fra pilotbygg til massemarked. Flere pekte på nødvendigheten av å få klimagassutslipp inn i forskriftene. Det ble pekt på at for 10 år siden var passivhus noe som de færreste turte å satse på, nå er det forskriftsnivå. «Å prosjektere og bygge passivhusløsninger for bygningskroppen er som blåswix i preppa løyper». Samtidig ble det trukket frem noen utfordringer hvor det er «fare for snøskred». Det ene er de tekniske løsningene. Det er fremdeles en utfordring å få disse til å fungere optimalt, og det kreves høy kompetanse både i prosjektering og drift. Unntaket er solcellesystemer – som ser ut til å levere hva de lover over hele linja. Det andre er materialer med lavt klimagassutslipp. Her gjenstår fremdeles noe arbeid, både med å få frem gode løsninger, samt legge til rette for enkel dokumentasjon. Men vi er på god vei, og mye har skjedd de siste 5 årene. Det tredje er oppgradering av eksisterende bygg, og spesielt med tanke på boliger, hvor markedet er preget av mange små aktører. Statlige aktører som Enova, Husbanken, NVE og Innovasjon Norge ble trukket frem som viktige.  Det ble også vist til at ikke alle bygg kan være nullutslippshus, men at man bør se på hele nabolag i sammenheng, hvor noen bygg kan levere overskudd, mens andre kan ta imot, og at kobling mot transport blir mer sentralt. Dette er problemstillinger som tas opp i neste forskningssenter Zero Emission Neighborhoods (ZEN). Til sist ble det argumentert for at vi må bevege oss bort fra fagspråket til å kommunisere med folk flest, for eksempel ved å ha fokus på andre verdier enn redusert klimagassutslipp, slik som estetikk, sosiale verdier, bokvalitet og helse.  Først da vil man få frem en bred entusiasme for lavutslippsbygg. Presentasjoner og videoer fra konferansen kan sees på www.zeb.no.

Følgende personer deltok i paneldebatten: - Harald Nikolaisen, adm.dir. og Zdena Cervenka, seniorrådgiver i Statsbygg - Arild Lunde, prosjektleder i Forsvarsbygg - Torger Mjønes, prosjektleder i Sør-Trøndelag fylkeskommune - Tine Hegli, seniorarkitekt i Snøhetta - Bjørn Jensen og Tor Helge Dokka, sjefsrådgivere i Skanska Teknikk - Rune Stene, direktør i Skanska Teknikk. - Øyvind Mork, adm.dir. i Asplan Viak - Anne Grete Hestnes, professor i NTNU - Hanne Rønneberg, direktør i SINTEF Byggforsk - Anne Øyen, energirådgiver i Multiconsult

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Inger Andresen.