Usynlig ombruk i kommersielt boligprosjekt

Sammen med INEO Eiendom skal SPG bygge ut Stovner Torg som et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Oslo kommune solgte tomten til INEO Eiendom i 2019 i forbindelse med konkurransen Reinventing Cities. Med kjøpskontrakten fulgte et krav om 50 prosent sirkularitet. Men hvordan få til det uten at boligkjøperne skal bekymre seg for om parketten er slitt eller doringen brukt? 

– Stovner Torg er et kommersielt boligprosjekt, og vi stilte oss raskt spørsmålet om hvordan vi kunne få til usynlig ombruk og et prosjekt som for boligkjøperne fremstår som nytt, forteller Torstein Blumer, daglig leder hos Magna Construction Management.

– Svaret var å begynne med bunnen – med den store gropa vår. Skulle vi nå målet om 50 prosent sirkularitet, måtte alt under bakken være ombrukt. Tomta har jo i mange år blitt kalt for Fossumdumpa, og det er ikke uten grunn. Den største høydeforskjellen mellom bunnen av tomten og veien var på cirka åtte meter, og mye av tomta måtte fylles igjen for at prosjektet skulle tilpasses omkringliggende veier og bebyggelse. For å få til det måtte vi ha store mengder med fyllmasser, forteller Blumer.

80 prosent av Oslos årlige rivemasser brukt som fyllmasse

Løsningen ble å lage kvalitetsfylling med rivemasser i stedet for stein. Tomten på Stovner rommer cirka 25 000 kubikkmeter, noe som tilsvarer om lag 80 prosent av Oslos årlige rene betong rivemasser. Dette er masser som ellers ville blitt transportert til Kopstad utenfor Holmestrand.

– Bare på å unngå transport til Kopstad, og heller ombruke massene lokalt, ble det spart 156 tonn CO2. Det er en betydelig mengde. I snitt tok vi imot rundt 30 lastebiler om dagen med knust betong, påpeker Blumer og legger til at tomten er gjort byggeklar for en vesentlig rimeligere pris enn om man hadde gått for en tradisjonell grunnentreprise.

Fra pilot til industri

Å score høyt på FutureBuilts sirkularitetsindeks handler om å jobbe smart. Tunge materialer gir større utslag enn lettere.

– Om vi legger inn alle materialer og sorterer på vekt, handler det aller meste om betong – i denne sammenhengen nærmere bestemt 13 600 tonn med betong, noe som utgjør cirka 75 prosent av prosjektets vekt. Til sammenligning veier stålet «kun» 119 tonn, og armeringen 222 tonn, forteller Blumer.

– Vi begynte med å kjøpe allerede demonterte og tilgjengelige hulldekker fra Mustad Eiendom. Men så forsto vi at det gamle pasienthotellet på Rikshospitalet på om lag 3500 kvadratmeter skulle demonteres. Her var det boret hull midt i spennet, noe som gjorde at vi lurte på om vi kun ville få brukt halvparten. Men for å gjøre en lang historie kort – vi fikk til en demontering som gjorde at vi kunne bruke de ombrukbare lengdene av hulldekkene, og her betalte vi kun for transporten. Nå har vi 5000 kvadratmeter med hulldekker klare for ombruk, men totalt trenger vi 20 000. Hulldekkene prosjekteres for at de skal være ombrukbare enda en gang, det scorer vi mye på i sirkularitetsindeksen. Prosessen med å hente inn i ombrukte hulldekker har gitt oss mye verdifull erfaring, påpeker Blumer.

Også andre materialer skal få nytt liv i FutureBuilt-prosjektet på Stovner. En stor mengde brukte vinduer er allerede planlagt inn i prosjektet. Når det gjelder stål, handler mye om å identifisere kvaliteten og finne riktig bruk. I stedet for å sende stål ut av landet for omsmelting, kan det sveises om og tilpasses nye behov.

Maria Hatling, fagrådgiver i FutureBuilt, synes det er inspirerende hvordan Stovner Torg jobber med ombruk.

– Utbygger og Magna er en skikkelig ja-gjeng som det er veldig kjekt å jobbe med. De ser muligheter i krevende kriterier og det virker som de har det gøy med å prøve ut nye løsninger og innovasjoner, sier Hatling.

Flere andre bygningsdeler skal også ombrukes, blant annet ventilasjonskanaler, som etter demontering og vask ofte viser seg å være renere enn nye kanaler. Blumer forteller at de også har god erfaring med å ombruke gips i det innerste laget på innerveggene.

Tradisjonell kvartalsstruktur med fokus på fellesskap

Boligene planlegges som tradisjonell kvartalsbebyggelse rundt et stort, felles gårdsrom. Området skal være trygt og attraktivt for beboere, spesielt barn, og skal legge til rette for møteplasser, oppholdssoner og aktiviteter for alle aldersgrupper.

Målet er å skape et levende og bærekraftig bydelsmiljø med gode fellesfunksjoner som både styrker nærmiljøet og reduserer klimabelastningen. Olav Fergus Kvalnes, landskapsarkitekt i Mad arkitekter, skryter av samarbeidet med Oslo kommune.

– Oslo kommune eier tre nabotomter ved Stovner torg, blant annet en ubebygd tomt. Nå er det satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan områdene kan brukes best mulig for å skape liv og aktivitet – også mens byggingen pågår.

Stovner bad åpner til sommeren, og prosjektet ønsker å supplere tilbudet med flere møteplasser i området. Ett av tiltakene er et dyrkeprosjekt, som kan gi både aktivitet og et grønt tilskudd til nærområdet.

– Vi er i dialog med både Ureist og Lif laga, og har stor tro på at dette kan bli et godt bidrag til Stovner, forteller Kvalnes.

40 prosent av boligene tilgjengelige etter sykepleierindeksen

Tune forteller at de allerede har solgt 89 boliger, og de er godt fornøyd med salget. Stovner Torg skal bygges ut i tre byggetrinn, med innflytting fra 2028 og ferdigstillelse sommeren 2029.

– Vi skal bygge 277 leiligheter, og 30 prosent av boligene skal være tilgjengelige etter sykepleierindeksen mot tre prosent ellers i Oslo. Klarer vi å gjennomføre Norges første kommersielle, sirkulære boligprosjekt på Stovner, beviser vi at det er kommersielt mulig å ha hårete sirkulære mål. Fokusér på usynlig ombruk, prosjektet skal se nytt ut. Still krav, vær kreativ – det driver innovasjon, avslutter Tune. 

 

Her kan du se timelapse fra fylling av byggeplassgropa.

 

Fakta om Stovner Torg

Utbygger: INEO Eiendom og SPG
Byggherreombud: Magna Construction Management
Arkitekt: Mad arkitekter
Entreprenør grunnarbeider: Bevar
FutureBuilt rådgiver: Vill Energi

Stovner Torg er et kandidatprosjekt i FutureBuilt.