Snakkis: Sosiale boformer

Gyda Gustum Spurkland  - hva er sosiale boformer?

GGS: Det er en liten jungel av ulike typer kollektive eller sosiale boformer med ulike mål, metoder og løsninger. Og kjært barn har mange navn. Felles for alle er at det er et større fokus på fellesarealer og naboskap, og varierer fra å dele alt unntatt soverom, til boliger med resepsjon og enkle fellesarealer. Et annet interessant fellestrekk, rent historisk, er at kollektive boformer har søkt å løse hverdagsutfordringer til de som skal bo der. Tidligere har det for eksempel vært hvordan man kunne avlaste arbeidende kvinner med husarbeidet. I dag er det kanskje heller er en måte å smøre hverdagen til tidsklemte småbarnsfamilier, aleneboende eldre og single, eller å få mer ut av det private arealet man har til rådighet.

Hva er årsaken til at interessen for sosiale boformer er økende?

GGS: En årsak til sosiale boformers renessanse kan være det økte fokuset på deling i samfunnet. Delingsøkonomien kan sees i sammenheng med en verdidreining i samfunnet der fokuset på miljømessig bærekraft og overkonsum har økt. Bibliotekene låner nå ut verktøy, det finnes et mylder av apper for lån, bytte og bruktkjøp - og brukt er blitt kult. Areal er en av ressursene et samfunn konsumerer og en av ressursene vi kan dele og fordele annerledes. Vi er rett og slett nødt til å bruke mindre plass. Spørsmålet er hvordan vi kan gjøre dette, men samtidig få flest mulig funksjoner og kvaliteter inn i boligene. Deling av areal i tilknytning til boligen er derfor en helt naturlig forlengelse av den økende delingsøkonomien.

Hvordan kan det offentlige bidra til å tilrettelegge for sosiale boformer?

GGS: En av de viktige rollene til det offentlige i Norge er å vise vei, blant annet gjennom politisk styring. Private utbyggere trenger å vite hva kommunene ønsker at de bygger. Siden utbyggere har en betydelig risikoaversjon trenger de ofte en trygghet i at de får solgt det de bygger. Dette gjelder spesielt i en startfase der for eksempel en boform er lite utbredt. Utbyggerne baserer sine analyser på meglernes kunnskap om hva som selger på markedet. Problemet er at det som ikke finnes, ikke selges. Et annet poeng er at norske boligkjøpere ikke bare kjøper en bolig for å bo i, men som et investeringsobjekt. Man møter derfor to konservative parter når man jobber for endring i boligmarkedet. Kommunene har mange virkemidler for å bidra til den tryggheten og forutsigbarheten utbyggerne trenger, slik at en variasjon av boformer kan testes ut i markedet. Da kan både utbyggere, kjøpere og kommunen danne seg nyttige erfaringer for fremtiden.

Hvordan jobber Asker kommune med sosiale boformer?

GGS: Asker kommune ønsker å legge til rette for at det utvikles sosiale boformer i kommunen, fordi vi vil skape gode bomiljøer og mer variasjon i boligmarkedet vårt. I møte med en økende andel eldre blir kommunen nødt til å tenke nytt rundt bolig. Sosiale boformer kan bidra til hjelp og støtte i hverdagen gjennom et tettere nettverk av naboer. Studier viser at dette har stor betydning, spesielt for barn og eldre. I temaplanen Leve hele livet - i et aldersvennlig Asker, som er på høring i høst, trekkes sosiale boformer frem som en viktig brikke i arbeidet med å møte fremtidens utfordringer knyttet til en endret demografi.

Sosiale boformer er også et tema i forslaget til ny arealdel som skal på høring i høst. Vi har lagt inn en ny boligtype der fellesarealer blir prioritert. Dette tar utgangspunkt i at det er de private aktørene som står for boligutviklingen, og at kommuneplanens arealdel er et av de sentrale verktøyene kommunen har for å styre og påvirke utviklingen gjennom arealformålene, bestemmelsene og retningslinjene. Ved å legge inn en ny boligtype der de vanlige bestemmelsene for boliger er noe endret, håper kommunen å gi private utbyggere et insentiv for å teste ut nye boformer.

Hva er BEBO?

GGS: BEBO er et moderne bofelleskapskonsept som Asker kommune utvikler sammen med Gode Hus AS. Konseptet bygger vi på en bred undersøkelse vi gjennomførte med Kantar i vår, forskning på kollektive boformer, og workshops med interessenter som vi skal gjennomføre i høst. Vi begynner å få et ganske tydelig bilde av hva folk vil ha, og hva som bidrar til å skape trygghet i hverdagen og samhold blant naboene. Det er for eksempel viktig med varierte fellesarealer av høy kvalitet. Man skal kunne treffe på naboen når man prepper skiene før skituren, vasker tøy eller maler lister på verkstedet. Naboene må også ha noen større arealer å komme sammen på, slik som et felles kjøkken og oppholdsrom. Her kan de dele fellesmiddager, ha generalforsamling eller feire bursdager. Dette er kvaliteter ved boligen som kan bidra til at Asker når sin visjon om fremtidens generasjonssamfunn. Samtidig er det selvfølgelig essensielt at de fremtidige beboerne får mulighet til å være med å forme innholdet i hvert enkelt boligprosjekt. Dette skal blant annet fanges opp i workshops nå i høst.

Hvordan jobber dere med brukermedvirkning og alternative boformer?

GGS: Asker kommune jobber hardt for å utvikle seg til en samskapingskommune. Også derfor står brukermedvirkning i sentrum for arbeidet med BEBO. Hvem vet vel bedre hvordan de vil bo enn de som skal bo der? I vår gjennomførte vi en stor undersøkelse i samarbeid med Kantar, der vi så på hvordan folk i Asker og omegn ønsker å bo. I høst skal vi gjennomføre workshops med folk som er interessert i å være med å utvikle BEBO, og folk som ser for seg å kunne flytte inn i et fremtidig prosjekt. Hvor mye påvirkning de fremtidige beboerne ønsker å ha over detaljene i prosjektet avgjøres blant annet i workshops, så det er ikke avklart enda. Det blir derimot kjempespennende å finne gode løsninger i samarbeid med dem, slik at boligene som bygges skreddersys deres behov i fellesskap. Vi jobber også med å finne gode løsninger for medvirkning og samskaping i plansaker. Dette arbeidet er i startfasen, men det er stort engasjement fra både politikere og administrasjonen for å finne gode løsninger for boligmarkedet fremtidens Asker.

Gyda Gustum Spurkland er rådgiver på avdeling for kommuneplan i Asker kommune. Hun er utdannet samfunnsgeograf og skrev master om kollektive boformer og bokvalitet.