Snakkis: Hva skjer på Furuset?

Gard er EBYs prosjektleder for gjennomføring av FutureBuilts kommunale forbilder på Furuset. Gard, kan du fortelle litt om hva EBY sitt arbeid på Furuset går ut på?

Gard: Furuset er Oslo kommunes forbildeområde i FutureBuilt-satsingen. Etter at Plan og bygningsetaten dro dette i gang og Områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset ble vedtatt, har EBY overtatt ansvaret for gjennomføring av FutureBuilts kommunale prosjekter på Furuset. Nå har jeg jobbet med dette prosjektet i fem år.

Halvor er seksjonsleder for miljø- og områdeutvikling i Bydel Alna. Halvor, kan du fortelle om hva ditt arbeid på Furuset går ut på?

Halvor: Seksjon for miljø og områdeutvikling jobber med bydelens engasjement og uttalelser i regulerings- og byutviklingssaker, men har også ansvaret for Groruddalssatsningens delprogram Nærmiljø i bydel Alna. Vi har jobbet med områdeløft i flere delbydeler, men vi startet prosessen nettopp på Furuset i 2007 i den første Groruddalssatsningen, og er nå i gang med nytt områdeløft på Furuset som skal vare til 2026. Jeg har fulgt med på arbeidet siden det startet.

Hva er bakgrunnen for utviklingen som skjer på Furuset? Hvorfor har kommunen valgt å satse nettopp her?

Halvor: Furuset er en av de delbydelene i bydel Alna hvor levekårsutfordringene er størst. Furuset er et veldig viktig sted på mange måter, og har spesifikke levekårsutfordringer knyttet til deltakelse i arbeidslivet, lavinntekt, helse og utdanning. Prisnivået og etterspørselen er annerledes enn i andre deler av Oslo. Private eiendomsutviklere har ikke vært spesielt interesserte i å utvikle prosjekter på Furuset. Da tenkte vi at bydelen og kommunen må gå foran og ta ”bjellesaurollen”.

Gard: Det har vært et ønske å løfte et område også utover det markedet selv gjør, som de seneste årene har vært en bølge fra sentrum og utover. Furuset er en typisk drabantby sånn som den ble bygd på 70- og 80-tallet med lav utbyggingsaktivitet. Oslo kommune har tatt et aktivt valg og ønsker gjennom egne FutureBuilt-prosjekter å gå foran for på den måten også få med private initiativ. Lærdom og erfaring skal vi ta med oss i andre bydeler, for det er mange steder rundt om i Oslo som har lignende utfordringer. På Furuset er det et stort potensial til å fortette rundt knutepunktet, som er senteret og T-banen, og dermed skape en mer bymessig stedsutvikling, som tilfører et urbant sentrum i drabantbyen.

Hvordan har denne prosessen vært fra kommunen sin side?

Gard: Byutvikling i seg selv tar tid, og det er utfordrende når man skal utvikle et større område. Både planleggingsfasen og realiseringen skjer da over mange år, og forskjellige etater har ansvar for ulike ting. For å lykkes med å realisere områdereguleringen og FutureBuilt-prosjektene er det helt nødvendig å få til et godt samarbeid mellom etatene. Områdereguleringen på Furuset har prøvd å strekke seg langt i klima-og miljøspørsmål, og latt det være en viktig del i planleggingsarbeidet.

Halvor, kan du fortelle om arbeidet og prosessene i bydelen, særlig medvirkning?

Halvor: I områdeløftene har vi i bydelen jobbet metodisk med medvirkning, samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, jobbet kunnskapsbasert og med gode og standardiserte verktøy for prosjektgjennomføring. Vi har lært mye om lokalsamfunnsutvikling og utviklet bydelens rolle som lokalsamfunnsutvikler, i samarbeid med etatene i Oslo kommune som er sentrale i dette arbeidet.

Vi har jobbet med medvirkning i tidlig fase, og fra 2009 gjennomførte vi workshops, møter, utstillinger og andre aktiviteter som var en del av grunnlaget for planprogrammet for det som senere ble områdereguleringen. Vi var særlig opptatt av å få med flere fra grupper som vi har hatt inntrykk av at ikke har vært så aktive i denne typer prosesser, spesielt ungdom og kvinner fra minoritetsmiljøene på Furuset.

Tidsperspektivet er veldig viktig her. Jeg har tenkt mye på at vi har brukt innspill og henvendt oss til unge mennesker. De konkretene resultatene av det de har vært med på, er jo først i ferd med å materialisere seg nå. Så hvis du var 14 da vi hadde de første workshopene, så er du 26 år gammel nå, det tenker jeg er et tankekors.

Samtidig så har vi jo gjort en del ting som er veldig synlige i regi av Områdeløftet på Furuset, nemlig Verdensparken og Furuset bibliotek og aktivitetshus (FUBIAK). På FUBIAK er sambruksløsninger tatt i bruk for å samle Deichman filial Furuset, ungdomsklubb og frivilligsentral, og blir også brukt til masse annet. Verdensparken bydelspark er en ambisiøs oppgradering av noe som tidligere var en grønn ørken. Folk bruker Verdensparken og setter pris på den, og opplever den som en forbedring av Furuset som sted.

Hvilke prosjekt er det som står for tur på Furuset?

Gard: Oslo kommune har definert at man skal ha fem forbildeprosjekter som en del av FutureBuilt-programmet og områdesatsingen. Disse er Trygve Lies Plass, Furuset Hageby, klimavennlig byggeri i Bygata og nye Verdensparken skole. Det siste prosjektet er mikroenergianlegget som skal sesonglagre energi som er overskudd fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud og fordele det gjennom et vannbårent system for ny, og også gjerne eksisterende bebyggelse, på Furuset. Så det er ganske ulike typer prosjekter - fra bygg til energilager, men de har klimamålsetningene til felles.

Furuset Hageby skal bli et sykehjem for mennesker med kognitiv svikt, og er utformet som en hageby. Byggingen er i gang og er planlagt å stå klart i 2023. Klimavennlig byggeri i Bygata er et prosjekt som EBY har ansvar for. Her er det flere tomter som skal utvikles for å skape en urban bygate i Furuset sentrum. Oslo kommune la inn en av tomtene i den internasjonale konkurransen Reinventing Cities til C40 nettverket, hvor OBOS var teamleder for vinnerprosjektet The Urban Village.

Halvor: Plutselig er det masse gravemaskiner på Furuset, derfor er det fornuftig å fortelle dem som bor i lokalmiljøet hva som er på gang. Vi har en ambisjon om å presentere det som en helhetlig stedsutvikling, ikke som ett prosjekt her, ett prosjekt der. Vi har derfor laget en enkel utstilling i et butikklokale på Furuset senter, hvor de som står bak de enkelte prosjektene har laget en presentasjon av det de skal gjøre. Dessverre fikk vi kun holde åpent i en måned i første omgang, før nedstengingen i november.

Det bygges et nytt bydelshus i 7 etasjer midt på Furuset; kan du si noe mer om det Halvor?

Halvor: Bydelshuset er viktig fordi bydelsforvaltningen får en fysisk ramme for vårt møte med brukerne av bydelens tjenester, som kvalitativt er noe helt annet enn det vi har i dag. Samtidig legges det til rette for mer og bedre samhandling mellom de ulike enhetene i bydelens tjenester som kommer til å være lokalisert på Furuset, som barnevern, fagsenter for barn og unge, hjemmetjenestene, tjenestene for psykisk helse og rus og bydelsadministrasjonen. Alna helsestasjon, NAV og FUBIAK ligger i det samme bygget fra før. De som har behov for å henvende seg til oss fysisk, vil kunne finne alle tjenestene våre på ett sted. Sånn er det ikke i dag.

Møteplasser går igjen?

Halvor: Når vi har jobbet med medvirkning i områdeløftene, så har behovet for uformelle møteplasser kommet opp igjen og igjen. Dette mener jeg vi har klart å tilføre gjennom prosjektene som er gjennomført (FUBIAK og Verdensparken), nemlig møteplasser som er tilgjengelige og har noen andre kvaliteter enn mye av det som har vært tidligere. Møteplasser er også sentrale i prosjektene som står for tur på Furuset.

Er initiativet relevant eller overførbart til andre steder?

Gard: Jeg tror det er lurt å ta med hva man har erfart her til andre plasser. Det som skaper gode plasser er jo ganske universelt. Et hyggelig torg er et hyggelig torg. Gode boliger har noen fellestrekk, selv om det kan være behov for lokale tilpasninger. Å lære av hverandre er nyttig.

Halvor: I dette arbeidet har vi forsøkt å tenke nytt og finne nye måter å jobbe på. Det har vært viktig å utvikle arenaer for samhandling mellom ulike aktører. Gjennom Groruddalssatsningen og FutureBuilt har vi fått gode flater å jobbe sammen på. Det har også økt bevisstheten for at det vi gjør som kommunale aktører kan påvirke byutviklingen.

Hvordan ser Furuset ut om 10 år?

Gard: Om 10 år håper jeg at torg, gater og plasser er ferdig opparbeidet slik at de binder Furuset sammen. I dag er det mye harde flater og overflateparkering. Jeg håper det vil være et sted der folk vil bo og være enda stoltere av.

Halvor: Ja, jeg tror det vil være vesentlig forskjellig. Furuset i dag er på mange måter annerledes enn Furuset for 10 år siden. Det er flere ting som har skjedd, som vi ikke har snakket om som betydelig opprustning av bygninger og utearealer i de store borettslagene, som på mange måter gjør at det er et annerledes sted. Men det som ikke har endret seg så mye er Furuset senter og sentrumsområdet, og det er jo det som kommer til å skje nå. Det kommer til å bli en mer urban situasjon som er noe annet enn det parkeringsplassaktige landskapet som er der i dag. Det har jeg stor tro på at vil bli realisert.

Tekst: Hanna Skilbrei Bøen