Snakkis: Familieboligene på Kringsjå

Kort fortalt – hvilke miljøtiltak har dere gjort på familieboligene på Kringsjå, Stian Garberg, prosjektsjef utbygging i SiO?

SG: Vi har hatt 8 temaer for miljøambisjoner og mål: Klimagassutslipp, energibruk i bruksfasen av bygg og uteområder, transport i bruksfasen, materialbruk i konstruksjon av bygg og uteområder, inneklima, klimatilpasning og overvannshåndtering, naturmiljø og biologisk mangfold og fossilfri bygge- og anleggsplass.

Oj, her har dere jammen meg jobbet bredt med både klima- og miljø. Kan du si litt om ambisjonene dere har hatt for å redusere klimagassutslippene i prosjektet?

SG: Målet har vært å ha minst 50 prosent lavere klimagassutslipp enn utslippene i et referanseprosjekt og nullutslippsnivå i henhold til definisjonen ZEB-COM, det vil si bygg der egenprodusert fornybar energi kompenserer for utslipp i byggefasen, materialene og energibruk i driftsfasen. Passivhus var minimumskrav for energibehov, men vi har tilstrebet å få til plusshus, det vil si at egen energiproduksjon dekker eget forbruk av elektrisitet og varme, samtidig som overskuddet blir tilstrekkelig stort slik at vi kan eksportere elektrisk og termisk energi til nabobyggene.

Vi har også hatt mål fossilfri bygge- og anleggsfase.

Hvordan har dere jobbet med materialbruken i prosjektet?

SG: Klimagassutslippene fra materialbruk til bygg og uteområder skulle reduseres med minst 40 prosent sammenlignet med et referanseprosjekt, og vi har selvsagt hatt fokus på at materialene ikke skal inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. Geometrisk er familieboligene tilnærmet optimale med hensyn til formfaktor, det vil si byggene er skoeskeformede. Vi har også hatt fokus å ombrukbare, resirkulerbare og gjenvinnbare biobaserte materialer, blant annet er det massivtre i bærende konstruksjoner og dekker, massivtre i både yttervegger samt innervegger og himlinger inne i leilighetene og lavkarbonbetong klasse A i kjellere og heissjakter.

Hva med transport?

SG: Prosjektet har ingen P-plasser for bil, men det er et stort antall P-plasser for sykkel både utendørs og innendørs, ladeplasser for el-sykkel og vaskeplass for sykler. Det er satt opp informasjonsskjermer i inngangspartier/fellesrom med sanntidsinformasjon og rutetider på T-bane og buss, og prosjektet ligger jo et steinkast fra T-bane- og bussholdeplasser, så offentlig kommunikasjon er lett tilgjengelig.

Hvordan har dere jobbet med klimatilpasning og biomangfold?

SG: Prosjektet tar høyde for klimaendringer og mer ekstremnedbør. Overvann og drensvann fordrøyes og håndteres på egen eiendom. For å øke det biologiske mangfoldet har vi hatt fokus på blågrønne arealer, og grøntområdene skal fortrinnsvis beplantes med stedegne arter.

Hva har vært enklere enn forventet, hva har vært mer utfordrende?

SG: Det som har vært enklere enn forventet, var å motivere alle aktørene i prosjektet til å tenke energi og miljø. Det som var mer utfordrende enn forventet var å få til fossilfri byggeplass. Det var utfordringer med maskiner og utstyr som tradisjonelt er diesel- og bensindrevet, og vi var tvunget til å benytte mobilkraner, gravemaskiner, vibroplater og borerigger som ble drevet av biodiesel. Det ser ut til at markedet nå er på vei til å tilpasse seg nye krav, så dette vil bli mye bedre i fremtidige prosjekter.

Hva er dere ekstra fornøyd med?

SG: SiO er veldig fornøyde og stolte av at vi har et prosjekt som kan eksportere elektrisitet og varme til nabobygg og varmesentralen i studentbyen. Det er også gøy å ha være med på å prøve ut solcelleløsninger som tidligere har vært relativt uprøvd i Norge. Vi har installert solceller på tak og to av veggfasadene for egenproduksjon av elektrisitet. I tillegg er det boret 16 nye termiske brønner (geobrønner) på tomta. Disse forsyner studentleilighetene med lokal jordvarme.  Prosjektet har vært svært lærerikt for alle involverte.

Noe dere kunne ha gjort annerledes og som andre kan lære av?

SG: SiO har erfart at det er viktig med god isolering mellom boliger, både horisontalt og vertikalt.

Regnskapets time har kommet – hvordan ser klimagassregnskapet ut?

SG: Vi har utarbeidet klimagassberegninger for fasen «prosjektert» og «som bygget». Prosjektets totale klimagassutslipp sammenlignet med tilpasset referansebygg er redusert med 67,7 prosent for prosjektert bygg og 73,6 prosent for «som bygget». Her er eksport av egenprodusert energi regnet inn. Beregningene viser en reduksjon av klimagassutslipp fra transport i drift på 41 prosent sammenlignet med tilpasset referansebygg. Klimagassutslipp fra energi er redusert med 54 prosent fra tilpasset referansebygget til «som bygget». Dette er oppnådd ved energieffektivisering, egenprodusert energi og varmegjenvinning. Her er ikke eksport av energi regnet med.

Installerte solceller, solfangere og geobrønner gjør materialutslippene for «som bygget» høyere enn det tilpassete referansebygget.

Kan du si noe om de neste prosjektene du skal jobbe med i SiO? Hvordan tar dere med dere lærdommen fra byggetrinn 1 og 2, og hvordan tar dere miljøambisjonene ett hakk videre?

Til høsten går SiO i gang med et nytt miljøvennlig prosjekt på Kringsjå, byggetrinn 3 av de totalt fire regulerte byggetrinnene. Byggeprosjektet innebærer oppføring av åtte nye bygg. Tre av byggene plasseres nær familieleilighetene som ble ferdigstilt i januar 2020, og skal inneholde totalt cirka 95 nye familieleiligheter på ca. 55 kvadratmeter. De fem andre byggene inneholder totalt cirka 440 ett-roms leiligheter på cirka 21 kvadratmeter og plasseres i det nord-vestre hjørnet av studentbyen.

Det vil bli etablert cirka 25 energibrønner for å dekke det meste av de nye byggenes energibehov, fasadene vil hovedsakelig bestå av tre, og det utredes løsninger for solceller på tak og fasader. 

Magnus Eriksen, du har bodd på Kringsjå i ny familieleilighet i et drøyt år. Hvordan synes du det er å bo i familieboligene på Kringsjå?

ME: Vi synes det gjør livet enkelt på grunn av nærheten til matbutikk, t-bane, barneskole og utmark. I tillegg er det fint å ha egen vaskemaskin og leilighetene er smart utformet med tanke på lagringsplass. At energiforbruket er lavt er en fin bonus.

Har prosjektets miljøprofil gjort at du generelt lever mer miljøvennlig? 

Det bidrar til at vi tenker litt mer over valgene vi tar, så får vi håpe at det fører til en faktisk gevinst for miljøet.

Hvordan synes du det er å bo i et bilfritt område?

Siden vi har barn og ikke lengre har bil selv, er det et stort pluss. Biltrafikk er noe vi stort sett ikke tenker over når datteren vår er ute og leker.

Hva kan andre utbyggere lære av Kringsjå?

Å lage store nok bad og utstyre leilighetene med nok skapplass. Å bruke energibesparende tiltak som solceller.

Et drøyt år etter at familieboligene på Kringsjå sto ferdig overleverer Pia Bodahl, kommunikasjonsleder i FutureBuilt,  plakett til Stian Garberg, prosjektsjef utbygging i SiO som et bevis på at familieboligene på Kringsjå er et FutureBuilt-prosjekt. Foto: Fam Karine Heer Aas/SiO.