Smarte valg i tidligfase reduserer både byggekostnader og klimagassutslipp

Klimakutt i bygge- og anleggsbransjen trenger ikke å bety høyere byggekostnader. Tvert imot kan gjennomtenkte valg tidlig i prosjekteringen redusere både materialbruk, klimagassutslipp og pengebruk.

Det var et sentralt budskap i Rolf Hagens innlegg om kostnadseffektive klimatiltak i byggsektoren. I sin presentasjon viste han hvordan utformingen av et bygg ofte har vel så stor betydning som hvilke materialer som til slutt velges.

– Hvis vi skal kjøpe oss ut av klimaproblemet, koster det mye. Hvis vi skal tenke oss ut av problemet, koster det langt mindre, var Hagens hovedbudskap.

Utformingen avgjør mye av regningen

Når byggeprosjekter skal redusere utslippene, er det lett å rette oppmerksomheten mot materialer med lavere klimaavtrykk, som lavkarbonbetong og stål med reduserte utslipp. Men ifølge Hagen bør arbeidet starte et annet sted: Med selve utformingen av bygget.

Rehabilitering og ombruk trekkes frem som særlig effektive tiltak. Hagen anslår potensialet for å redusere klimagassutslippene til mellom 50 og 80 prosent, i enkelte tilfeller enda mer. Kostnadene kan samtidig ligge omtrent på nivå med nybygg, og noen ganger være betydelig lavere.

– Valg av tomt kan få store konsekvenser. Ugunstige grunnforhold kan føre til omfattende fundamentering og dype kjellere, med høyere kostnader og større utslipp som resultat. Feil tomtevalg kan i enkelte tilfeller doble utslippene, påpekte Hagen.

Det samme gjelder arealeffektivitet og bygningsform. En mer effektiv utforming kan ifølge anslagene redusere utslippene med 30 til 50 prosent. Flere av disse tiltakene kan dessuten gjennomføres uten merkostnader – og i noen tilfeller med direkte besparelser.

Kjellere og tak kan bli kostnadsdrivere

Konstruksjonsvalgene har mye å si for både klimaavtrykket og økonomien, mener Hagen.

– En kjeller som plasseres utenfor selve bygningskroppen, vil kreve separat fundamentering. Dersom grunnforholdene er krevende, kan dette føre til en mangedobling av både utslipp og byggekostnader.

Også valg av bæresystem påvirker regnestykket. Ulike konstruksjoner har forskjellige klimaavtrykk, og optimalisering av bæresystemet kan gi gevinster både økonomisk og miljømessig.

– Takformen er et annet eksempel. Enkelte lette skråtak har rundt en tredjedel av utslippene fra kompakte tak. Kostnadsbildet er imidlertid mindre entydig: Erfaringene fra prosjektene varierer, og det er foreløpig ikke klart hvorfor noen løsninger blir billigere enn andre. Men det som er felles for eksemplene er at beslutningene må tas tidlig. Når byggets form, fundamentering og hovedkonstruksjon først er bestemt, blir handlingsrommet mindre, sa Hagen.

Kuttet 24 prosent og sparte 500 kroner per kvadratmeter

I sin presentasjon viste Rolf Hagen hvordan et konkret prosjekt kan illustrere hvordan systematisk arbeid med utformingen kan gi resultater.

– Målet var å redusere klimagassutslippene med 40 prosent. I stedet for å begynne med omfattende bruk av dyrere materialer, gikk prosjektgruppen gjennom en rekke mulige tiltak for å forenkle bygget og redusere materialbruken. Arbeidet ga en utslippsreduksjon på 24 prosent. Samtidig ble de beregnede byggekostnadene redusert med rundt 500 kroner per kvadratmeter.

Først etter at disse grepene var gjennomført, ble det vurdert ytterligere tiltak knyttet til materialvalg, blant annet lavkarbonbetong og optimaliserte stålprofiler.

– Denne kombinasjonen gjorde det mulig å nå målet om 40 prosent lavere utslipp med tilnærmet ingen merkostnad, og eksempelet viser hvorfor rekkefølgen på klimatiltakene er viktig. Dersom utbyggeren starter med de dyrere materialvalgene, kan prosjektet ende med høyere kostnader enn nødvendig. Ved først å redusere materialbehovet og optimalisere konstruksjonen blir det lettere å finansiere de resterende utslippskuttene. Dette er egentlig veldig enkelt, det handler bare om å jobbe metodisk, mener Hagen.

Utslippene må ned raskere

Behovet for mer kostnadseffektive løsninger blir tydelig når utviklingen i utslippene sammenlignes med klimamålene.

– Med dagens tiltak reduseres utslippene med rundt 2,5 til 4 prosent årlig. Dersom utviklingen fortsetter i samme tempo, vil utslippskuttene ikke være tilstrekkelige til å nå de langsiktige målene. Det innebærer at bransjen må finne tiltak som gir større effekt, uten at kostnadene løper løpsk, påpekte Hagen.

Jo større avstanden er mellom dagens utslippsnivå og målene som er satt, desto mer krevende kan det bli å hente inn etterslepet. Derfor blir kostnaden per tonn reduserte klimagassutslipp en sentral faktor når tiltak skal prioriteres.

– Tiltakene varierer betydelig i kostnadseffektivitet. Noen reduserer både utslipp og kostnader, mens andre krever investeringer. Min anbefaling er å gjennomføre de mest lønnsomme tiltakene først og deretter bruke materialvalg og andre investeringer til å hente ut de resterende kuttene.

Vil samle kunnskapen fra prosjekt til prosjekt

En utfordring i byggebransjen er at hvert prosjekt ofte behandles som en egen enhet. Ifølge Hagen er det en fare for at erfaringer kan forsvinne når et prosjekt er ferdig.

For å bøte på dette utvikler co2pilot verktøy som samler kunnskap om tiltak, utslippsreduksjoner og kostnader. Målet er at utbyggere skal kunne sammenligne prosjekter, identifisere de mest effektive grepene og bruke erfaringene videre i nye byggeprosjekter.

Sammen med EBA har også co2pilot utviklet veiledere for kostnadseffektive klimagassreduksjoner, med oversikter over aktuelle tiltak for blant annet boligblokker, ungdomsskoler og sykehjem. Tiltakene kan vurderes ut fra forventet klimaeffekt, kostnadsbesparelse og eventuell merkostnad.

En slik tilnærming åpner også for å prioritere tiltak på tvers av en hel prosjektportefølje. Mens enkelte bygg kan være svært kostbare å redusere utslippene fra, kan andre ha et stort potensial for rimelige kutt.

Ved å se prosjektene i sammenheng kan utbyggere bruke pengene der de gir størst samlet klimaeffekt.

Små merkostnader ved større klimakutt

I sin presentasjon la Hagen vekt på at moderate utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten vesentlige merkostnader i mange prosjekter.

For ambisjoner om rundt 10 til 15 prosent lavere utslipp ble det ikke identifisert noen tydelig merkostnad i de analyserte eksemplene. For prosjekter med høyere ambisjoner, som FutureBuilt-nivået på rundt 45 til 50 prosent utslippskutt, ble merkostnaden anslått til omtrent én prosent av entreprisekostnaden i gode prosjekter.

Samtidig ble det understreket at det fortsatt er usikkerhet knyttet til både kostnader og økonomisk risiko. Anslagene er foreløpige og må ikke tolkes som garantier for at alle prosjekter vil oppnå de samme resultatene.

Likevel gir analysene en indikasjon på at betydelige utslippsreduksjoner ikke nødvendigvis krever store økonomiske løft, særlig når tiltakene planlegges fra starten av.

Må starte før de første tegningene er ferdige

Hovedkonklusjonen er at kampen mot utslipp og høye byggekostnader i stor grad begynner ved tegnebordet.

– Valg av tomt, arealbruk, bygningsform, fundamentering, bæresystem og tak påvirker både ressursbehovet og den endelige prisen. Når disse beslutningene tas tidlig, kan prosjektene optimaliseres før løsningene låses. Det handler ikke bare om å kjøpe mer klimavennlige materialer, men om å bygge smartere: bruke mindre materiale, unngå unødvendig kompliserte konstruksjoner og hente ut besparelser før de siste utslippskuttene skal realiseres, mener Hagen.

For en bransje som både skal redusere klimagassutslippene og holde kostnadene nede, kan nettopp denne kombinasjonen bli avgjørende.

Bra for lommeboka. Bra for miljøet.

Artikkelen er basert på et innlegg Rolf Hagen, daglig leder co2pilot, holdt på DEL&LÆR torsdag 15. oktober. Oppsummering av presentasjon er laget av KI og sjekket av foredragsholder og FutureBuilt. Her kan du se presentasjonen.