Smart by for smarte folk

Begrepet Smart City eller smart by brukes og omfavnes av stadig flere. Men hva betyr det egentlig? Noen kilder, som Wikipedia, definerer en smart by som et ”urbant område der man samler inn og analyserer ulike elektroniske data for å sikre en mest mulig effektiv bruk av verdier og ressurser.”

Litt vagt, med andre ord, noe som åpner for et vell av ulike tolkninger og muligheter. Enkelte vil for eksempel si at automatisk styring av energi tilpasset folks bruk av et bygg er ett smart by-tiltak. Andre vil si at det også er et smart by-trekk å koble hele bydeler opp mot et strømnett der strømmen går begge veier, for eksempel ved at et plusshus leverer strøm tilbake til nettet når det produserer mer enn det bruker.

Men selv om teknologi, store datamengder og algoritmer ligger i bunn for den smarte byen, handler konseptet om så mye mer enn sammenkobling, digitalisering og the internet of things.

Utstillingsvinduet Barcelona

– Smart city har en dyp sosial mening for meg – det handler om at vi bruker teknologi til å forbedre alle innbyggernes liv. Uten den dimensjonen ville jeg aldri ha jobbet med dette, sier Antoni Vives, som var assisterende borgermester i Barcelona i årene 2011 til 2015. Den spanske byen er de siste årene blitt et utstillingsvindu for smart city-konseptet, og Vives selv er stadig på farten verden rundt for å fortelle om arbeidet som er gjort i den katalanske storbyen. Som da han var på FutureBuilts kick-off for Urban Future Global Conference i november 2017.

Barcelona har blant annet spart millioner av offentlige kroner på et bedre tilpasset vanningssystem for byens mange planter, de har et sensornettverk som gjør energistyring og -bruk mer effektivt, og de har fått et smart, behovsbasert søppelhåndteringssystem. I tillegg, forteller Vives, er det skapt 50 000 nye jobber gjennom smart city-prosjektet. Og det i en tid da arbeidsledigheten generelt var høy i både Spania og Sør-Europa. Men noe av det den tidligere toppolitikeren i Barcelona er mest stolt av, er innsatsen for å bedre de eldres livskvalitet.

Et bedre liv for alle

– Vi hadde et mål om å gi enslige eldre et tryggere og mer verdig liv. Det har vi greid takket være algoritmer som krysskobler generell kunnskap vi har om risiko-utsatte eldre, med data fra sensorer i hjemmet til den enkelte. På den måten tillater smart by-konseptet oss å vite om for eksempel Maria på 85 år, som bor alene i en liten leilighet, har det bra. Spiser hun hver dag, åpner og lukker hun kjøleskapet, går hun turer, snakker hun med barna sine eller naboene, tar hun medisinene sine, får hun besøk – kort sagt: har hun fortsatt et sosialt og aktivt liv? Smart city bidrar til å sikre at Maria ikke er isolert fra omverdenen, gjennom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forteller Antoni Vives.

  – Det høres ut som ren overvåking, hva med privatlivets fred?  

– En løsning som dette er basert på frivillighet, ingen skal ”overvåkes” mot sin vilje. Dessuten ser jeg ikke på det som overvåking, men som sosial trygghet for en sårbar og utsatt gruppe. Alle over 75 har rett på en trygghetsalarm i Barcelona, men den er ofte ikke tilstrekkelig. Personlig oppfølging er også en utfordring å få til. Dermed kan dette være en god løsning, en litt annen måte å følge opp en bestemt gruppe innbyggere på, påpeker Vives.

Suksesskriteriene

– Hele utgangspunktet for å etablere en smart by er at det skal komme innbyggerne til gode. Da må du tenke helt nytt om byens og samfunnets struktur. For Barcelonas del har vi implementert teknologi i alle ledd; den er ikke en del av politikken, men er selve politikken. For oss ble det en strategisk satsing som genererte jobber, tiltrakk seg nye talenter, og ikke minst forbedret folks livskvalitet. Det er vår store hemmelighet.

Vives mener det er tre faktorer som må på plass for å skape en smart by:

– For det første må du ha en sterk og tydelig visjon for byen. For det andre må denne visjonen gjøres sosialt tilgjengelig og forståelig, slik at innbyggerne stiller seg bak den. For det tredje må du gjøre konkrete og synlige endringer ”i gata”, slik at folk ser og forstår hva som skjer.

– Mange av løsningene er basert på at teknologien fungerer til enhver tid. Hva om den ikke gjør det?

 – Da må det i tilfelle være snakk om hendelser av apokalyptisk karakter. Jeg tror det er viktig ikke å overdramatisere. Det viktige er å tenke forebyggende når man etablerer systemene og ha en god beredskap i forvaltningen.

Demokrati i praksis

– Det er store datamengder her. Hvordan hindrer dere misbruk av data?

– Først og fremst krever det en tydelig og villet politikk. Vi er klar over at data er makt, og at data kan brukes til å kontrollere – eller til å forbedre. Vi har lagt mest vekt på fordelene vi oppnår gjennom smart by-prosessen, og så jobber vi for at vi som samfunn har de rette verktøyene til å kontrollere datahåndteringen og sikre at dataene brukes til folks beste. Det kan for eksempel handle om at kommunene eller samfunnene selv eier alle dataene og er åpne på hvordan de blir brukt. At vi tenker demokratisk rundt alle prosesser. Og da dukker ofte nye muligheter opp, sier Vives og utdyper:

– Ta e-gaming som eksempel. Det er lett å tenke på det utelukkende som en arena for dataspillende tenåringer. Men tenk på funksjonshemmede som kanskje ikke kommer seg ut av boligen sin. De kan få et nytt og sosialt liv gjennom e-gaming – der kan de bevege seg fritt i et virtuelt univers og kommunisere med andre. Og da er vi tilbake til utgangspunktet for smart city: å bruke teknologiens styrke til å skape bedre liv for alle. Å virkeliggjøre en inkluderende, åpen, optimistisk, mulig og levedyktig ny sannhet.

– Unni Larsen, daglig leder i SmartCity Bærum: Hva innebærer SmartCity Bærum?

SmartCity Bærum ble etablert i 2012 som et partnerskap mellom kommunen og næringslivet i Bærum. Målet er å redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom felles prosjekter og samarbeid rundt «grønne» løsninger, parallelt med miljøvennlig og lønnsom næringsutvikling. Løsningene skal oppleves som så attraktive at innbyggerne vil ta dem i bruk. Vi er nå inne i vår andre fem-årsperiode, og ønsker å etablere en plattform for digital og grønn konkurransekraft, som blant annet støtter opp om Bærum sitt mål om å være et lavutslippssamfunn innen 2050.

Vi har vært fødselshjelper for flere viktige demonstrasjonsprosjekter, som integrerte transportløsninger på Fornebu med uttesting av selvkjørende buss og varelevering, samt etablering av bysykler i samarbeid med næringslivet. Parkeringssensorer i Sandvika er et annet pilotprosjekt. Vi har også en hydrogenstasjon på Kjørbo som bruker overskuddsenergi fra Powerhouse til å produsere hydrogen. Bærum er en FutureBuilt-kommune, og på byggsiden kan vi blant annet vise til Powerhouse Kjørbo som verdens første plusshus rehabiliterte kontorbygg, og Fornebu S, det første kjøpesenteret i verden som har oppnådd BREEAM Outstanding.  Noe av det viktigste med SmartCity-tankegangen, er at vi og næringslivet må være i kontinuerlig endring. Sånn sett er vårt SmartCity-program hele tiden i støpeskjeen.

– Hvordan ivaretar dere det sosiale aspektet?

I vår SmartCity-satsing har vi først og fremst lagt vekt på samarbeidet med næringslivet og vår rolle som tilrettelegger og pådriver. Men alt vi i kommunen gjør handler jo om å skape gode forutsetninger for å leve, bo og arbeide i Bærum – i tillegg til å fremme grønn næringsutvikling. I det perspektivet skal teknologien være en støtte til utvikling av bærumssamfunnet, og ikke omvendt. Antoni Vives trekker fram hvordan eldre kan få hjelp gjennom teknologi. Bærums satsing innen frihets- og velferdsteknologi er et prioritert område, men er ikke definert som en del av SmartCity-programmet.

- Lene Lad Johansen, prosjektleder SmartOslo: Hva er SmartOslo?

Vi ser på smart by som et virkemiddel for å oppnå de målene vi har som by, kommune og samfunn. SmartOslo skal bygge opp under byrådets visjon om ”En grønnere, varmere og mer skapende by med plass for alle”. Digitalisering og teknologiutvikling skjer i et stadig høyere tempo, samtidig som den enorme utfordringen med klimaendringene krever gode løsninger.

For at vi skal kunne dekke byens og innbyggernes behov på en bærekraftig måte, ønsker vi å gjøre Oslo til en testarena der vi raskere kan teste ut nye løsninger. En viktig del av prosjektet er å jobbe sammen med aktørene rundt oss. Vi har blant annet etablert et tett samarbeid med PÅDRIV, som jobber med bærekraftig byutvikling i Hovinbyen. Vi som jobber med SmartOslo i kommunen er et team på tre, og vi har jobbet med dette siden 2017. I tillegg er en rekke av kommunens medarbeidere involvert i ulike SmartOslo-prosjekter.

– Hvordan ivaretar dere det sosiale aspektet?

Teknologi og nye løsninger skal jo være noe som løser et problem og fungerer for folk. Derfor er behovsdrevet innovasjon en forutsetning for prosjektene. SmartOslo skal være et prosjekt for og med innbyggerne og vi vil unngå løsninger som skaper sosiale forskjeller mellom folk fordi ikke alle kan bruke dem. Ett eksempel på det er tilbudet fra Oslo kommune og Ruter om bestillingstransport for eldre i Nordre Aker. Der kan de over 67 bestille transport fra dør til dør på en times varsel. Dette er et tiltak som er kommet på plass etter innspill til aldersvennlig by-satsingen. Et annet eksempel er prosjektet der Next Signal har tatt i bruk en egen teknologi for å guide svaksynte via telefonen på Tøyen stasjon. Sånne eksempler trenger vi flere av i Oslo.

Artikkelen ble først publisert i FutureBuilts statusrapport 2018. Tekst: Ruth Astrid L. Sæter