Hopp til hovedinnholdet
Plantegning av tre bygg. Illustrasjon.

Ombruk kan være rimeligere enn sitt rykte

2026.03.25 13:35

Kan gamle kontorbygg fra 1990-tallet bli gode boliger uten at kostnadene skyter i været? Erfaringene fra Lilleakerbyen tyder på at svaret er ja.

– Da vi begynte å jobbe med utviklingen av Lilleakerbyen, var det ingen som tenkte at det kunne være mulig å bevare den eksisterende bebyggelsen. Byggene ble sett på som ubrukelige kontorbygg som tiden hadde løpt fra, sier direktør for bærekraft og samfunnskontakt i Mustad Eiendom, Eili Vigestad Berge.

I over 150 år har Mustad-familien vært i området som knytter Oslo og Bærum sammen. Historien startet i 1875, da O. Mustad & Søn etablerte spikerfabrikk for å komme nærmere eksporthavnen. Siden den gang har området gjennomgått flere transformasjoner i takt med samfunnets behov – fra industriproduksjon til næringsbygg, handel og boliger.

Nå står området foran en ny utviklingsfase. I 2024 startet reguleringsarbeidet for Granfoss-området på Bærum-siden av Lysakerelva. I dag består dette primært av kontorbygg fra 90-tallet. Målet er å utvikle det til et attraktivt boligområde med utadrettede funksjoner som butikker og kafeer. 

Utdaterte kontorbygg blir boliger

I stedet for å rive og bygge nytt, valgte Mustad Eiendom å undersøke mulighetene for ombruk. Det ga overraskende resultater.

– Med økt kunnskap om utslipp knyttet til produksjon av byggematerialer, og med våre egne ambisjoner for ombruk, bestemte vi oss for å se nærmere på hva som faktisk var mulig, sier Vigestad Berge.

Analysene viste at de eksisterende bygningsvolumene kunne tilpasses boliger.

– Vi oppdaget at det var fullt mulig å få gode planløsninger inn i byggene, inkludert heiser og trapper. For å få mer lys inn i boligene, åpnet vi opp bygningsmassene ved å “klippe hull” i dem (se illustrasjon øverst). Et konkret eksempel er prosjektet i Vollsveien 17, der et tidligere kontorbygg transformeres til boliger. Gjennom å la bæresystem av betong stå, og ved å bygge påbygg i tre, vil vi spare ca 60 % av CO2, sammenlignet med å rive og bygge alt nytt, forteller Vigestad Berge.

Ombrukskartlegginger må ut av skuffen

Til tross for økende fokus på ombruk i byggebransjen, peker Vigestad Berge på at selv om det i dag er krav om å gjennomføre ombrukskartlegginger, ender de alt for ofte opp i en skuff.

– Vi må begynne å se på ombrukskartleggingene som en reell ressursliste som tas med i beslutningsprosessene. Jeg skal ikke si at det alltid er enkelt å ombruke, men det er heller ikke alltid så vanskelig, sier Vigestad Berge.

En vanlig innvending mot ombruk er at det er mer kostbart enn riving og nybygg. Erfaringene fra Lilleakerbyen utfordrer dette bildet.

Bærekraftsdirektøren viser til et prosjekt der et bygg i Vollsveien 9–11 ble demontert. Selv om arbeidet krevde mindre og dyrere maskiner, var tomten så trang at dette uansett ville vært nødvendig – også ved «tradisjonell» riving.

Samtidig ble materialer fra bygget, blant annet hulldekker, solgt videre.

– Når vi tok dette med i regnestykket, var kostnadene til demontering knapt høyere enn ved riving, forklarer Vigestad Berge og legger til at det er viktig å sammenligne epler med epler.

–Det er klart – om man sammenligner denne måten å jobbe på med et byggeprosjekt hvor man bruker billigste betong helt uten å ta hensyn til miljø og klima, vil ombruk være dyrere. Men vi kan jo ikke bare sitte og etterlyse et velfungerende marked for ombruk uten selv å bidra til å forme det, mener Vigestad Berge.

Portrett av kvinne med langt mellomblondt hår. Foto.
Eili Vigestad Berge mener ombruk må være hovedregelen og riving unntaket. 

Digitale løsninger forenkler 

Mustad Eiendom bruker den digitale løsningen Reduzer, og Vigestad Berge forteller at det både forenkler og reduserer kostnadene knyttet til klimagassvurderingene. Arkitektene la selv inn data fra alle de eksisterende byggene på Granfoss, før de gjorde en vurdering av hva som kunne beholdes og som var nødvendig å tilføre av nye materialer. Ved hjelp av Reduzer var det mulig raskt å få frem en sammenligning av hvor store CO2-utslipp de ulike alternativene ville medføre.

– Tidligfasevurderingene våre viste at vi kunne redusere hele 59 prosent av utslippene ved å ombruke eksisterende bygningsmasser fremfor å bygge alt nytt. Tidligere ble gjerne klimagassvurderinger gjort etter at de store valgene var tatt. Nå har vi kunnet gjøre klimagassvurderinger på en effektiv og økonomisk måte før vi har tatt beslutningene, noe som igjen har gjort at reduksjon av utslipp har blitt en mye viktigere faktor når vi tar valg. Det er på tide at vi slutter å tenke på ombruk som særtilfeller. Ombruk må bli hovedregelen og riving unntaket – ikke omvendt, avslutter Vigestad Berge.