Mindre utslipp og mer liv

– Da FutureBuilt lagde kriteriesettet for FutureBuilt ZERO Landskap trengte man pilotprosjekter for å teste ut metodikken. Da tenkte jeg at oppgraderingen av Ski torg og gågate var midt i blinken, forteller Anders Berggren, prosjektleder for FutureBuilt i Nordre Follo kommune.

Torget og gågatene rundt er derfor blitt en innovasjonspilot, med omfattende klimaregnskap og strenge miljøkrav fra start.

Granittgrep ga enorme kutt

Det var særlig ett funn som tidlig pekte seg ut:

– Da vi lagde klimaregnskapet så vi at det var stort utslipp fra granitten, særlig fra transporten. Som regel brukes asiatisk naturstein i slike prosjekter, men for å få ned klimagassutslippene ønsket vi å se på muligheten for å bruke europeisk granitt. Resultatet ble granitt fra Norge og Portugal, kombinert med et makskrav til utslipp fra produksjon og transport. Dette alene ga et kutt på rundt 9000 tonn CO₂-ekvivalenter, påpeker Berggren.

Totalt er utslippene redusert med om lag 65 prosent sammenlignet med et referanseprosjekt.

– Ski torg er kjempestort, det er enormt mye gulv! Ved å ha fokus på ombruk og å redusere transport var det derfor store muligheter for å kutte klimagassutslipp. Jeg tror faktisk ikke vi har hatt et prosjekt i kommunen som har hatt større utslippskutt, det er faktisk 4-5 ganger høyere enn utslippskuttet fra materialer og energi i drift for FutureBuilt-prosjektet Magasinparken ungdomsskole, forteller Berggren. 

Også anleggsarbeidet har vært en viktig del av klimainnsatsen. Kommunen fikk 8 millioner kroner i Klimasats-støtte til elektriske anleggsmaskiner, og Berggren forteller at de gode erfaringene de har hatt har gjort at kommunen i større grad har begynt å stille krav om elektriske anleggsmaskiner også i andre prosjekter. 

– Krav til utslippsfrie anleggsmaskiner ga et klimagasskutt på 420 tonn CO₂e. Det er brukt kablede gravemaskiner og batterielektriske hjullastere, mens kran, vibroplater og sag er elektriske. Masser som ikke gjenbrukes i prosjektet fraktes ut med biogass-kjøretøy, forteller Berggren.

Ombruk i stor skala

Det har også vært et tydelig sirkulært fokus i prosjektet. Anne Hindklev Hamouni, landskapsarkitekt i program Ski, forteller at store mengder materialer er ombrukt eller sendt videre.

– Vi har ombrukt alt vi har av smågatestein fra det gamle torget og gågatene. En annonse på bygg.no førte til mange forespørsler fra aktører som ønsket å gi nytt liv til materialer vi ikke selv trengte. 45 000 betongheller er gitt bort eller solgt videre, blant annet skal mange av betonghellene brukes utenfor et nytt operahus i Kristiansund, forteller Hamouni, og legger til at timing har alt å si for ombruk.

– Det er ikke alltid rett frem å finne noen som kan ombruke gamle materialer. Å ha masse materialer liggende på lager er dyrt, så det gjelder å finne noen som trenger materialer omtrent samtidig som man demonterer, sier Hamouni.

Sosialt løft for sentrum

Men det er ikke bare klimatiltak som er i fokus når Ski torg og gågate nå blir oppgradert. Området på rundt 19 400 kvadratmeter skal fylles med liv og røre.

– Hele nedre torg var en parkeringsplass. Noen synes det er forferdelig at man ikke lenger skal kunne parkere midt på torget, men ved å fjerne parkeringsplassene åpner vi opp for sosiale aktiviteter. Mange sier de har opplevd torget som litt uoversiktlig og utrygt. I oppgraderingen har vi lagt vekt på at torget skal utformes slik at alle skal oppleve det som både trygt og inkluderende, sier Hamouni.

I stedet for biler kommer det lekeplass for barn, parkouranlegg, fonteneanlegg som kan bli skøytebane om vinteren, grøntarealer og uteserveringer.

– Før vi startet oppgraderingen av området hadde vi en medvirkningsprosess med et ønsketre hvor folk kunne si hva de ønsket seg, og flere av ideene er tatt inn i prosjektet. Vi har lagt vekt på å skape oppholdsarealer som er attraktive til alle årstider og hvor det vil være mulig å møtes på tvers av generasjoner, forteller Hamouni.

Satser på stedegne planter

Naturbaserte løsninger er sentrale i prosjektet. Overvann ledes til regnbed og magasiner, og brukes senere til vanning. Prosjektet har også hatt et sterkt fokus på biologisk mangfold. Det er plantet 120 trær, 50 busker, omtrent 1000 kvadratmeter regnbed og rundt 1200 kvadratmeter plantebed. I tillegg til trær og busker, er det plantet stauder og løk.

– Vi har fått hjelp fra en planteskole til å sanke frø fra nærområdet, og vi har brukt mange stedegne arter i prosjektet. Arbeidet har vært krevende, for det finnes ingen A4-rigg for å gjøre denne jobben. Men sammen fikk vi det til, og her har vi virkelig gjort et stykke nybrottsarbeid, forteller landskapsarkitekten entusiastisk.

Innovativ anskaffelse

Når vi ber Berggren og Hamouni fortelle om erfaringer de har gjort seg underveis i prosjektet, forteller de at de har lært mye av arbeidet med anskaffelsesprosessen.

– Som offentlig byggherre kan vi stille miljøkrav, men vi kan for eksempel ikke stille krav om europeisk granitt. Løsningen ble å stille krav til maksimalt CO₂-utslipp og dokumentasjon gjennom miljødeklarasjoner (EPD). 

Som et resultat av dette kravet, har nå flere tilbydere og deres leverandører undersøkt, produsert, lært om og brukt EPD-skjemaer for å tilfredsstille krav til klimagassutslipp og kartlegge produksjonskjeden til materialer. 

– Det har vært stort engasjement blant våre samarbeidspartnere, og det er gøy å se at erfaringene som har blitt gjort i arbeidet med Ski torg og gågate får betydning utover kommunen, mener Berggren og Hamouni.

– Det har også vært utrolig fint å ha ledere i kommunen som støtter miljøkravene. I dette prosjektet har alle de fine intensjonene også blitt utført i praksis. Det er inspirerende, sier de to prosjektlederne.

Snart åpning

Byggingen startet i mars 2024 og nærmer seg nå ferdigstillelse. Entreprenøren avslutter arbeidet sommeren 2026, og offisiell åpning er planlagt 26. juni.

For Ski sentrum kan dette være starten på et sentrum med økt byliv og mer aktivitet.

– Byen har trengt dette. Vi håper og tror at både unge og gamle vil finne sin plass – dette skal bli et torg for alle, avslutter Berggren og Hamouni.