Levende testarena langs sjøkanten

Like ved kulturinstitusjonen Tou i Stavanger ligger den populære Sjøparken, som etter mange år med sprengt kapasitet nå skal utvides. Påvirkning fra innbyggere og Tou bidro til at kommunen kjøpte den tilgrensende tomten som egentlig var regulert til boligblokker. Prosjektet har FutureBuilt-status og høye ambisjoner om bruk av naturbaserte løsninger, ombruk og bevaring av verdifull natur. En midlertidig park i samarbeid med UiS-studenter danner grunnlag for medvirkning og samskapningsprosesser. Elin Henricson, landskapsarkitekt i Stavanger kommune, forteller at arbeidet med kartlegging, analyser og medvirkning er godt i gang.

– I vår skal vi teste ulike midlertidige tiltak på tomten, og dette håper vi skal bli et godt grunnlag for videre prosjektering og bygging. Det handler blant annet om å finne ut hva og hvor den gode sitteplassen er, hvordan vi påvirkes av det grønne og hva som finnes under havflaten. Studentene fra UiS har en bred vifte av prosjekter som de tester ut: Det blir intervjuer med brukerne av området for å høre hva de ønsker seg, workshops for barn, kartlegging av de midlertidige møblene for å se hvor i området det er mest populært å sitte og ikke minst – bokstavelig talt et dypdykk for å undersøke det marinbiologiske mangfoldet, som skal være utgangspunkt for en utstilling om det marine livet ved sjøparken. Dette er alle undersøkelser som vil være utrolig nyttige for kommunen i arbeidet fremover, forteller Henricson.

Gladnyhet for naturen

Og det er ingen tvil om at utvidelsen av Sjøparken er en gladnyhet for både naturen og byens innbyggere. Med parkutvidelsen anerkjenner kommunen et sårt trengende arealbehov for blågrønne byrom i denne tette bydelen. En levende testarena for naturbasert og sirkulær byromsutvikling, der lokal medvirkning, ombruk og deling er like viktige byggesteiner som jord og stein. 

– Vi har fått på plass en mobil skog, og studentene skal også bygge en pallepark med 200 paller vi har fått fra vårt kommunale lager. Som en del av formidlingsprosjektet har studentene også malt spørsmål og fakta på kaiens betongflate. Dragere og betongfundament funnet på stedet, som er materialer fra bygging av leilighetsblokker, er plassert på kaien og i den midlertidige parken som sitteelementer. Vi har også leid en container hvor vi planlegger å ha både prosjektkontor, bruktbutikk for klær og forhåpentligvis muligheter for utleie av utstyr som kan brukes i parken. Vi har også fått innspill fra ulike aktører som ønsker å arrangere alt fra workshops og temakvelder, til utstillinger og konserter, forteller Henricson.

Fokus på den blå skogen

I februar hadde Henricson med seg de engasjerte byplanleggingsstudentene på befaring langs kaien, og samtalen dreide seg raskt mot det biologiske mangfoldet under havoverflaten. Synne Tunge Nesvik og Tina-Marie Skretting er begge lidenskapelige fridykkere og hadde lyst til å se nærmere på livet under vann.

– Når det er snakk om biologisk mangfold tenker folk ofte på blomster, busker og trær, men vi har en hel skog under vann som også trenger oppmerksomhet. Gjennom vårt prosjekt håper vi å øke bevisstheten om den blå skogen og viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet også under vann, forteller Tina-Marie Skretting.

Da de dykket oppdaget Nesvik og Skretting at det foruten kråkeboller var lite liv på sjøbunnen, mens det rundt støttestolpene til kaien var et rikt dyreliv med mange koraller og sjøstjerner.

Fotografier Nesvik og Skretting tok mens de dykket, henger nå på containeren som er plassert ut i Sjøparken. Nå skal de to studentene i en to-ukers-periode samle inn data og observere hvordan folk reagerer når de ser bildene.

Designbevisste fugler

Men det er ikke bare livet under vannoverflaten studentene har sett på, også parken og fuglelivet er med i prosjektet.

En økologisk mangfoldsanalyse gjort av to masterstudenter fra NTNU og NMBU viser at siden området stort sett har stått urørt siden 2019, har mange arter kommet tilbake. Parallelt har det også kommet til fine vannoppsamlingsplasser for fugler. Håvard Torkildsen, masterstudent ved UiS, forteller at rødlistede arter som gråspurv og stær er i området, i tilegg til måker, kråker og skjærer. Planen er å sette ut fuglekasser som tilrettelegger for gråspurv og stær, men ofte kan det gå opp til ett år før fuglekassene tas i bruk.

– For å tilrettelegge best mulig for et rikt fugleliv er det viktig å finne de trærne som er best egnet for fuglekasser. Vi er også litt bekymret for om økt menneskelig bruk av området vil kunne skremme bort fuglene slik at kassene ikke blir brukt, men vi har kontakt med en biolog for å finne de beste løsningene, forteller Torkildsen og legger til at for eksempel fargen på fuglekassen har stor betydning.

– Skrikende farger og striper er ikke særlig populært hos fuglene – de foretrekker dype grønnfarger, brunt og blålige farger. I helgen hadde vi workshop hvor barn fikk mulighet til å lære om fugler og til å male fuglekasser, og selv om det kan høres gøy ut med en neongul fuglekasse med røde striper, måtte vi styre barna inn mot mer dempede farger, sier Torkildsen.

Studentene tester også ut ulike trær på området, med én klynge med furutrær og én klynge frukttrær og bjørketrær.

– Vintergrønne trær som gran og fur kan gjøre at folk i større grad bruker parken om vinteren, sammenlignet med en park hvor det bare er bladfellende trær som kanskje virker mindre innbydende vinterstid. Det er ikke alltid lett å visualisere hvordan trærne endrer seg gjennom året, så vi har derfor laget plakater publikum kan se på som viser trærnes sesongsyklus. Samtidig er Sjøparken et område som er krevende for planter og trær, med både mye vind og regn, så det er mange hensyn å ta også utover det visuelle, påpeker Torkildsen.

Et forbildeprosjekt i FutureBuilt

Arbeidet med sjøfronten i Stavanger Øst startet allerede i 1998 under navnet Urban Sjøfront – visjon for sentrumsnær byomforming. Det var et tett samarbeid mellom Stavanger kommune og private grunneiere. I flere år har samarbeidet ligget brakk, men gjennom et nytt formalisert samarbeid mellom Stavanger kommune og Stavanger Sentrum AS er arbeidet gjenopptatt. Utbygger av Sjøparken er Bymiljø og utbygging i Stavanger kommune, som har signert intensjonsavtale med FutureBuilt i samarbeid med kulturaktøren Tou. Hvis alt går etter planen kan parken være ferdig i 2028.

– Sjøparken skal bli et skikkelig forbildeprosjekt for naturmangfold, klimatilpasning, ombruk av byggematerialer, grønn mobilitet og sosiale arenaer. Vi kommer også til å teste FutureBuilt ZERO-Landskap. Mye av jobben vår handler om å bevare det som finnes både over og under vann, samtidig som vi ser på tiltak for å øke naturmangfoldet. Vi ønsker både badeplasser og oppholdssoner langs kaien, men vi ser at det er tiltak som skaper stor menneskelig påvirkning og minsker det biologiske mangfoldet. Det blir derfor viktig å jobbe med konstruksjonen av kaikanter, nedtrapping til vannet og tiltak på sjøbunnen, samtidig som vi tilrettelegger for variert vegetasjon og et mangfold av arter, avslutter Henricson.