FutureBuilt-ambisjoner ga lavere bygge- og driftskostnader

Da Kistefossdammen barnehage skulle bygges, var ambisjonene høye. Barnehagen skulle bli et plusshus og kommunens første FutureBuilt-prosjekt. Det innebar blant annet omfattende bruk av tre, produksjon av fornybar energi og tiltak for å redusere bilbruk.

Prosjektet møtte imidlertid skepsis. Blant både politikere og deler av kommuneadministrasjonen var det bekymring for at de høye miljøambisjonene ville gjøre bygget dyrere.

Nå viser en evaluering av Kistefossdammen barnehage og Bleikerfaret barnehage at FutureBuilt-prosjektet både har lavere byggekostnader og driftsutgifter.

– Vi skulle bygge to barnehager i samme tidsrom, med omtrent samme størrelse, antall barn og ansatte, hvorav den ene var kommunens første FutureBuilt-prosjekt. Det ga oss en gylden mulighet til å evaluere både investeringskostnader, finansieringsmuligheter og ikke minst erfaringer fra drift, fortalte Ingunn Ramsfjell, prosjektleder for FutureBuilt i Asker kommune, da hun nylig presenterte en evaluering av de to barnehagene på et FutureBuilt-arrangement.

Kistefossdammen ble valgt ut gjennom en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av det danske arkitektkontoret Christensen & Co Architects med prosjektet «Solbyen». Bygget ble gjennomført som en samspillsentreprise, en modell kommunen hadde mindre erfaring med.

Bleikerfaret ble på sin side prosjektert gjennom en rammeavtale med Linje Arkitektur og bygget som totalentreprise, den tradisjonelle modellen for kommunens byggeprosjekter.

Også energikravene var forskjellige. Kistefossdammen ble prosjektert som plusshus, mens Bleikerfaret ble prosjektert som passivhus.

Grønne lån ga lavere rentekostnader

Ifølge evalueringen var byggekostnadene for de to barnehagene relativt like. Kistefossdammen kom noe rimeligere ut. I tillegg fikk kommunen gunstigere finansiering gjennom blant annet et grønt lån fra Kommunalbanken. Over en tiårsperiode er den beregnede besparelsen på renteutgifter rundt tre millioner kroner.  

Det viser at vurderingen av et byggeprosjekt ikke bør begrenses til hva det koster å oppføre bygget.

– Evalueringen viser at FutureBuilt-prosjekter ikke automatisk gir høyere byggekostnader. I dette tilfellet var investeringskostnadene relativt like, og Kistefossdammen var faktisk noe rimeligere. Det er også viktig å se på hele livsløpet til bygget. Investeringskostnadene er én del av regnestykket, men drifts- og vedlikeholdskostnadene over tid er minst like viktige, påpekte Ramsfjell og legger til at høye miljøambisjoner også gir mulighet til å søke støtte fra for eksempel Enova, Husbanken og Miljødirektoratets Klimasats-midler.  

Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader

Gjennomgangen av kostnadene i perioden 2021–2024 viser at Kistefossdammen samlet sett hadde lavere utgifter til drift, vedlikehold, energi, samt vann-, avløp- og renovasjonskostnader enn Bleikerfaret.

Det er et sentralt funn for kommunen, som ønsket å undersøke om investeringer i miljøvennlige løsninger kunne gi økonomiske gevinster på lengre sikt.

Samtidig viser erfaringene at energieffektive bygg ikke automatisk leverer som planlagt. Resultatet avhenger også av kvaliteten på de tekniske installasjonene, styringssystemene og oppfølgingen etter at bygget står ferdig.

Tekniske feil påvirket energiforbruket

Energiforbruket har variert betydelig fra år til år, og tekniske problemer har påvirket resultatene ved begge barnehagene.

I Kistefossdammen førte blant annet en defekt kompressor til unødvendig drift av en elektrisk kjel i fyringssesongen 2024–2025. Styringen mellom varmepumpe og elkjel fungerte heller ikke optimalt. I tillegg oppsto det problemer med et varmebatteri.

Ved Bleikerfaret skyldtes økt energibruk i 2024 blant annet en defekt kompressor i varmepumpen, som var ute av drift fra april til november. Utskifting av varmtvannsberederen og færre energibrønner enn opprinnelig prosjektert har også betydning for byggets energibruk.

I 2024 brukte Bleikerfaret rundt 95 kWh per kvadratmeter, omtrent 14 kWh mer enn Kistefossdammen.

Året etter endret bildet seg. Kistefossdammen hadde et forbruk på rundt 100 kWh per kvadratmeter, mens Bleikerfaret reduserte sitt forbruk til cirka 80 kWh.

Tallene illustrerer hvor mye teknisk drift og vedlikehold kan bety for energiregnskapet.

Overskudd fra solceller gir liten gevinst

Kistefossdammen har solceller som produserer strøm til bygget. I 2024 var den samlede produksjonen nær 32 000 kWh. Omtrent 20 000 kilowattimer ble brukt i barnehagen, mens rundt 12 000 kWh ble solgt videre. Den økonomiske besparelsen fra solenergien var beregnet til cirka 21 500 kroner.

I 2025 var produksjonen rundt 10 000 kWh lavere enn året før. Ifølge evalueringen dekket solcellene dekket om lag 13 prosent av energibehovet.

Erfaringene viser samtidig at det foreløpig er lite lønnsomt å selge overskuddsstrømmen framfor å bruke den selv.

– Kommunen tjener ikke på å selge strømmen vi ikke bruker selv. Samtidig bidrar vi som offentlig aktør til elektrifiseringen av samfunnet og til å avlaste strømnettet, påpekte Ramsfjell i sin presentasjon.

En mulig løsning kan være å lagre overskuddsenergien i et batteri og bruke den når behovet er større. Det krever imidlertid egne lønnsomhetsvurderinger.

Mener kommunene må bli bedre på overtakelse

Evalueringen peker på flere mulige forklaringer på utfordringene med tekniske anlegg i moderne bygg.

Teknologien utvikler seg raskt, og styringssystemer, varmepumper og automatikk er blitt mer avanserte. Samtidig får entreprenører ofte for liten tid til å teste og optimalisere anleggene før overtakelse.

Et annet problem er at bygninger noen ganger tas i bruk selv om de tekniske systemene ikke fungerer som beskrevet. Dermed blir prøvedriftsperioden brukt til å rette feil som burde vært avklart før overtakelsen, i stedet for å optimalisere driften.

– Vi må bli bedre på sluttfasen, overtakelsen og oppfølgingen av tekniske anlegg. Det krever tett oppfølging fra byggherren og god samhandling mellom kommunens utbyggings- og eiendomsavdelinger, mener Ramsfjell.

Kommunen peker også på behovet for å styrke den interne kompetansen på teknisk bygningsdrift og sørge for at prosjektene har tilgang til nødvendig fagkunnskap.

Vil bruke erfaringene i nye byggeprosjekter

Evalueringen gir kommunen flere konkrete læringspunkter. Blant annet skal arbeidet med sluttfase og overtakelse forbedres, kompetansen på tekniske anlegg styrkes og lønnsomheten ved ulike energiløsninger vurderes grundigere. Solceller, batterilagring og varmepumpeanlegg bør inngå i systematiske lønnsomhetsvurderinger før beslutninger om nye bygg og rehabiliteringer tas.

Hovedkonklusjonen er imidlertid at høye miljøambisjoner ikke nødvendigvis betyr høyere byggekostnader. De kan også gi lavere kostnader gjennom byggets levetid.

Bra for lommeboka. Bra for miljøet.

Artikkelen er basert på et innlegg Ingunn Ramsfjell, prosjektleder for FutureBuilt i Asker kommune, holdt på DEL&LÆR torsdag 15. oktober. Oppsummering av presentasjon er laget av KI og sjekket av foredragsholder og FutureBuilt. Her kan du se presentasjonen.