Erfaringer med FutureBuilt ZERO

Tekst: Herman Rinholm, Simon Utstøl og Anna Marwig, Erichsen & Horgen

Erichsen og Horgen har benyttet FutureBuilt ZERO-metoden på Vestre sin nye møbelfabrikkfabrikk (The Plus), på nytt vitensenter i Sogndal (ViteMeir) og på Bakås skole i Oslo. Generelt har utbygger virket veldig interessert i denne metoden når vi har forklart hva den går ut på. Prosjekteringsleder på The Plus, Sindre Myrlund fra Fokus Rådgivning, sier det er positivt at den nye beregningsmetoden gir et mer riktig bilde av situasjonen, og at den derfor har hjulpet oss til å ta mer klimavennlige materialvalg i prosjektet.

Tage Rickard Sundell fra eiendomsavdelingen i Vestland fylkeskommune, som står bak ViteMeir, påpeker at han ikke ser noen nedsider med metoden fra byggherres ståsted. Han sier at resultatet i form av rapport var gledelig, men også detaljert nok til at det de har fått i dette prosjektet kan brukes videre til mye annet, samtidig som det et veldig godt grunnlag for hva de bør sikte på i kommende prosjekt. I ettertid har han hatt bruk av grafen for å innfri FutureBuilt ZERO, og han påpeker også at det er mange som har meldt tilbake at de med den innser hva som faktisk skal til for å klare å følge veien som er staket ut.

Beregningene for disse prosjektene fulgte den første versjonen av FutueBuilt ZERO, der kriterienivået gjaldt «ved rammesøknad». I oppdateringen som kom i sommer ble dette endret til «år for ferdigstillelse», som gjør at kravene blir strengere og at et par av prosjektene havner på "feil" side av streken.

Vi holder også på med en beregning på Vollsveien 9-11, som er et kontorbygg på Lysaker for Mustad Eiendom og et kommende FutureBuilt prosjekt. Dette er et bygg som gjør det meste riktig med tanke på klimagassutslipp, men bygget er høyt og har derfor begrenset med plass til solceller på taket. Foreløpig ligger vi over streken, men dette er arbeid som pågår og prosjektet har et tydelig mål om å klare dette.

FutureBuilt ZERO metoden

Metoden bygger på NS3720, men har en rekke tilleggs-elementer og spesifikke forutsetninger, som etter vårt syn går i riktig retning og gir et mer realistisk bilde på byggets faktiske klimagassutslipp. For det første har vi nå referansenivåer å forholde oss til, og ikke referansebygg. Dette gjør at byggets geometri og visse arkitektoniske valg ikke lenger kan omgås ved å tilpasse referansen.  At kriteriene også strammes inn år for år viser at FutureBuilt-kriteriene både følger utviklingen i bransjen og staker ut kursen som er nødvendig for å nå våre klimamål. Basert på de beregningene vi har gjort så langt virker kriteriene om 5-10 år å være meget ambisiøse, som understreker at det er behov for nytenking og innovasjon på dette feltet.

Metoden innfører teknologi- og tidsvekting av utslipp, som er noe vi har sett lite til i dagens klimagassberegninger. Et veldig relevant eksempel er produksjonsutslippet knyttet til solceller, som er en betydelig utslippspost i plusshus og nær-nullenergihus. Her tar teknologivektingen høyde for at solceller vil produseres med lavere utslipp når de skal byttes ut om 20-30 år, som ikke er usannsynlig når vi ser hvordan solcelleteknologi utvikler seg i dag. Tidsvektingen er også en viktig faktor for å få mer fokus på utslippene som skjer i år 0.

Et av de mer spennende metodevalget ved ZERO er hvordan man tar høyde for karbonopptak i skog og at man fordeler fortjenesten utover byggets levetid, for å speile de nye trærnes tilvekst i en bærekraftig skogsdrift. Dette temaet er veldig omdiskutert, men det har en reell innvirkning på klimaendringene som ikke bør utelates fordi det er komplekst, men heller forenkles som ZERO metoden gjør. Metoden lar heldigvis ikke de positive effektene knyttet til karbonopptak bli for store, slik at det fortsatt er lurt å bygge effektive trekonstruksjoner. Å hensynta karbonatisering av betong er også viktig for å sammenligne ulike materialer på et rettferdig grunnlag, selv om denne effekten ikke blir like utslagsgivende.

Utarbeidelse av klimagassberegning

Å benytte denne metoden bød på en rekke store og små utfordringer. For det første fantes det ikke noe verktøy så dette var noe vi måtte utvikle selv. Dette har krevd mye interntid, og enn så lenge kostet mer enn det har smakt, men vi har fått være med på å teste ut en ny og spennende metode, og kundene har blitt veldig fornøyde. Måten vi gjorde dette på var å utføre beregningene på den tradisjonelle måten, for deretter å kjøre resultatfilen gjennom egne utarbeidede verktøy slik at vi fikk ut FutureBuilt ZERO resultatene i tillegg. Den neste utfordringen som dukket opp var at man må vite andelen plast, sement og tre i hvert eneste materiale det gjelder for. Denne informasjonen er ikke lett tilgjengelig, men i samarbeid med FutureBuilt utarbeidet vi en forenklet oversikt over dette slik at verktøyet fungerte. Vi tror usikkerheten i verktøyet er på et lavt nivå nå.

Det er helt klart et stort behov for at det utvikles gode verktøy som kan inkludere ZERO-metoden på en mer strømlinjeformet måte enn vi har gjort hos oss. Reduzer er et slikt verktøy som er under utvikling og som vi har vært med på å teste. Dette virker veldig lovende og skal inkludere ZERO-metoden på en god måte. OneClick LCA utvikler også et eget verktøy for ZERO-beregninger. Når disse verktøyene er på plass vil ikke ZERO-metoden være noe mer tidkrevende enn tradisjonell metode.

Til slutt vil vi si at livssyklusanalyser er en ekstremt komplisert øvelse, hvor forhold vi har lite info om eller kontroll over kan ha stor betydning for resultatene. Vi bør kontinuerlig utvikle metodene våre slik at de beskriver virkeligheten så godt som mulig. FutureBuit ZERO metoden drar oss definitivt i denne retningen, og er noe eiendomsutviklere, kommuner og andre byggherrer bør sette krav om for å ha det mest riktige beslutningsgrunnlaget for sine prosjekter.

BREEAM NOR 3.0 og energiberegninger

Vi tester også ut hvordan metoden fungerer i BREEAM 3.0 som kommer på nyåret i prosjektet Dronningens gate 13. Foreløpig virker det som den nye BREEAM manualen tilrettelegger godt for bruk av ZERO-metoden.  

Energiberegningene i disse prosjektene har benyttet NS 3031:2014, og ikke SN-NSPEK 3031:2020 som beskrevet i kriteriesettet til FutureBuilt ZERO. Dette vil antagelig påvirke resultatene til en viss grad, men det gjenstår å se hvor stor forskjellen blir.