Hopp til hovedinnholdet
Nøstebukten Brygge er det nyeste FutureBuilt-prosjektet i Bergen. Ill.: Mad arkitekter og Tredje Natur

Entusiasme og klimaambisjoner i Bergen

2024.04.26 09:11

Som første kommune utenfor Oslo-regionen ble Bergen i 2023 en del av FutureBuilt-familien. Hvordan har det gått?

Bergen inngikk en samarbeidsavtale med FutureBuilt etter å ha fått tilsagn på 5,5 millioner kroner i Klimasats-midler fra Miljødirektoratet. Målet var å styrke utviklingen av bærekraftig arkitektur i kommunen. Byarkitekt Maria Molden var den som tok initiativet til etableringen, og sammen med direktør for Plan- og bygningsetaten Tarje Wanvik og klimadirektør Stina Oseland skaffet de midler som gjorde det mulig å ansette en dedikert prosjektleder.

I mars 2023 begynte arkitekt Tordur Bryngeirsson i en nyopprettet stilling som prosjektleder for FutureBuilt i Bergen kommune.

Med 25 års erfaring som arkitekt i det private næringslivet begynte Bryngeirsson på oppgaven med å etablere FutureBuilt i Bergen. I likhet med Trondheim og Stavanger er Bergen en av de nye grenene på stammen i FutureBuilt sin nye storbysatsing. Bryngeirssons oppdrag var å bygge en organisasjon fra bunnen av, og sørge for å få med seg gode samarbeidspartnere internt og eksternt.

– Jeg var veldig tent på oppgaven, forteller han.

Mye har skjedd siden mars 2023.

Intensiv nettverksbygging

Tordur Bryngeirsson

– Det siste året har jeg først og fremst brukt tid og krefter på å bygge nettverk og å spre entusiasme. I tillegg har jeg jobbet internt for å få arbeidsgruppen og nøkkelpersoner på plass, forklarer Bryngerisson. og legger til at målet er å få i gang seks til tolv prosjekter i pilotperioden på tre år. 

– Hvordan har du gått fram?

– I starten var det viktig å dra ut, møte folk, og fortelle om FutureBuilt. Vi inviterte også utbyggere til å komme å fortelle om sine prosjekter, jeg holdt workshops, deltok på seminarer og snakket om fordelene med å være i forkant med klimaambisjoner, om betydningen av å være en del av et nettverk, og om å våge å tenke nytt, forklarer Bryngeirsson.

Telefonen stoppet ikke å ringe

– Det var stor interesse og nysgjerrighet på hva det vil si – og hvorfor det er interessant – å være et FutureBuilt-prosjekt. Telefonen stoppet ikke å ringe den første tiden, og det var så mange henvendelser at det var krevende å håndtere alle, forteller Bryngeirsson.

– Men heldigvis er jeg ikke alene. Vi har rigget en solid og god organisasjon internt i kommunen som står klar til å ta imot prosjektene.

Og mottagelsen i Bergen har gått over all forventning. Fem prosjekter har allerede signert intensjonsavtale med FutureBuilt, og flere prosjekter er på gang. Tordur Bryngeirsson er veldig fornøyd med hvordan FutureBuilt-programmet er tatt imot av næringen i Bergen.

– Jeg hadde sett for meg at maks seks prosjekter ville ta kontakt, men det endte opp med tolv, forteller han.

Et ekstremt ambisiøst forbildeprosjekt

Ett av prosjektene som allerede er i gang med prosjektering og planlegging, og som har definert et hårete mål, er Føniks – et eksisterende kontorbygg som ligger i en næringsklynge på Damsgård. På samme måte som legendefuglen Fønix sto opp av asken, skal et tilnærmet nytt bygg reise seg fra den gamle kontorbygningen. Ambisjonen er 100 prosent gjenbruk og ombruk. Alt fra fasader og vinduer, til inventar og teknisk utstyr skal gjenbrukes.

Christine Flataker Johannessen

Det er Frydenbø Eiendom som eier prosjektet og bygget, som var Frydenbøs første hovedkontor da de flyttet inn i 1916. Christine Flataker Johannessen, administrerende direktør i Frydenbø Eiendom, mener Fønix er et både spennende og viktig prosjekt.

Hvorfor valgte dere å bruke FutureBuilt-plattformen?

– Det er mange gode intensjoner i bransjen, og mye snakk om bærekraft og ombruk. Frydenbø ønsket å gjøre noe mer enn å snakke. Vi så at noen måtte sette i gang. Kravene om gjenbruk eller ombruk har allerede begynt å komme – og vil komme for fullt fremover. Vi ønsker å være i forkant, sier Johannessen.

Hva tenker du Frydenbø får ut av dette?

– Dette prosjektet er veldig lærerikt, vi knytter til oss gode kontakter, og vi lærer mye om å utvikle arbeidsprosessene, sier Johannessen, som opplever at det å hele tiden tenke ombruk og gjenbruk innebærer en ny måte å jobbe på.

Å kunne dele erfaringer og kunnskap er også et mål i Føniks-prosjektet.

– Vi må hele tiden spørre oss om hva slags strategi vi må legge for alle de ulike delene av prosjektet. Vi tenker at de erfaringene vi gjør oss ikke bare er interessante for oss, men for hele bransjen, sier Johannessen

Intern kulturreise

En av utfordringene når man går i gang med et såpass annerledes og omfattende prosjekt, er faren for skepsis og motvilje internt. Å overbevise alle ansatte, og skape entusiasme internt har vært vesentlig i forbindelse med Føniks-prosjektet.

– Det har vært en kulturreise internt. Skal du lykkes med bærekraft hjelper det ikke å ha en bærekraftansvarlig, det må inn i hele bedriftskulturen, og alle ansatte må dra sammen som et lag. I starten var ikke alle like overbevist. Men nå er det veldig stor entusiasme. Vi er bare 15 ansatte, så det gjør det lettere å få en felles kultur og engasjement enn om vi hadde vært 500.

Hva opplever du har vært det mest utfordrende så langt?

– Det at vi må tenke helt nytt. Vi må utvikle bransjen «as vi go» og utfordre dem som er rundt oss også. Det har vært en prosess. I starten var det litt motstand, men nå er det mange som ringer og vil være med – alt fra rivningsfirmaer til murere og taktekkere, forteller Johannessen, som er stolt av å være med og drive frem et forbildeprosjekt i FutureBuilt.

Også arkitekter må tenke nytt 

Å være arkitekt i et prosjekt der målet er å se hvor nært 100 prosent ombruk vi klarer å komme, betyr både en ny tilnærming til prosjektet og til måten å jobbe på.

– Som arkitekt må du være mer tilpasningsdyktig, du kan ha en visjon, men så blir det noe helt annet. Du tenkte kanskje en trekonstruksjon, men ender opp med metall fordi det var det du fant. Dette er en helt ny måte å tenke på for meg og for alle som er en del av prosjektet. Det krever fleksibel prosjektering og vilje til å justere planer og ambisjoner underveis, sier arkitekt Viktor Svantesson fra kontoret Artec, ansvarlig arkitekt for Føniks-prosjektet.

Uvante problemstillinger

Viktor Svantesson

Det er mange spørsmål som melder seg når målet er å være klimanøytrale og med 100 prosent ombruk. For hvordan gjenbruker man en heis? Hvordan skaffe nok brukte vinduer? Og må de være like? Er det mulig å gjenbruke et gammelt klimaanlegg uten at det vil kreve så mye energi, at vinninga går opp i spinninga?

– Vi har for eksempel fått tak i et parti med vinduer fra et boligbygg i Oslo vi kunne ombruke. Men hva med transporten? Vi måtte vurdere hvor mye utslipp frakten ville gi, og endte opp med å sende vinduene med tog fra Oslo til Bergen, forteller Svantesson.

Han innrømmer at det er krevende å ha et mål om å nærme seg 100 prosent ombruk, spesielt når det gjelder å finne alle elementene som trengs for å bygge.

Med FutureBuilt som støttekontakt

– Det har vist seg å være mye vanskeligere enn vi trodde, men det er samtidig utfordrende og lærerikt. Det handler om å få et nettverk, vi har ringt og e-postet rundt og jaktet på materialer vi kan gjenbruke. Å ha FutureBuilt å rådføre seg med har vært helt avgjørende, de har vært som en slags støttekontakt, mener Svantesson.

Han ser at ting skjer, og at fremdriften er god. Nå har de nesten alt som trengs til fasaden, og etter hvert starter lett demontering.

Rent estetisk, blir kvaliteten dårligere når man har forpliktet seg til ombruk?

– Nei, ikke dårligere. Men det blir en annen estetikk. Du kan ikke ha en overordnet idé som arkitekt og tro at det blir sånn. Det er både spennende og litt frustrerende. I tillegg får du en historie til bygget som gir en veldig merverdi. Alle element i bygget har en «back story».

Har du et råd til andre som tør å våge seg på å bygge med så stor grad av ombruk?

– Vær veldig «open minded», prosjekter fleksibelt, ha et sterkt og tilpasningsdyktig konsept.

– Et fantastisk verktøy 

Tarje Wanvik

Bergens kommuneplan er tydelig på klima, og Tarje Wanvik var en av dem som ønsket FutureBuilt velkommen til byen.

Hvordan opplever du at det går det med klimasatsingen?

– Det går nå sakte fremover. Det er ikke alltid så lett å få til bærekraft i alle ledd av en byutviklingsstrategi, men vi har et godt samarbeid med FutureBuilt, og det er mange utbyggere og entreprenører som har prosjekter de ønsker inn i FutureBuilt. Jeg mener FutureBuilt er et fantastisk verktøy, særlig på byggenivå, forteller Wanvik og legger til at det har vært stor pågang av prosjekter som ønsker å komme inn under FutureBuilt-paraplyen.

– Jeg tenker det ikke handler om flest mulig, men om best mulige prosjekter nå i pilotfasen, sier Wanvik.

Bidrar til dialog og samarbeid

Det Wanvik opplever som den viktigste effekten av FutureBuilt, er at det har gjort noe med samarbeidsklimaet mellom de ulike etatene og aktørene i kommunen.

– FutureBuilt bidrar til spennende samarbeid, god dialog mellom etater og aktører i kommunen med gode diskusjoner om mål og ambisjoner for bærekraftig byutvikling. Det synes jeg er noe av det beste med FutureBuilt. Det har ført til mindre sektorinndeling, der vi jobber på tvers, med ett felles mål, avslutter Wanvik.

Tekst: Kirsti Ellefsen

Fakta om FutureBuilt i Bergen

FutureBuilt startet opp i Bergen vinteren 2023, som den første kommunen utenfor Oslo-regionen.

Per april 2024 er det fem FutureBuilt-prosjekter i Bergen:

  • Føniks. Utbygger er Frydenbø Eiendom. Arkitekt er Artec

  • Ytre Arna skule. Utbygger er Bergen kommune

  • Mindemyren flerbruksbygg. Utbygger er Bergen kommune

  • Delegården. Utbygger er Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB). Arkitekt er Kaleidoscope

  • Nøstebukten Brygge. Utbygger er OBOS og EGD Property. Arkitekt er Mad arkiteker og Tredje Natur

Har du et mulig FutureBuilt-prosjekt på lur i Bergen kommune? Ta kontakt med FutureBuilts prosjektleder i Bergen Tordur Bryngeirsson.