Dette grepet kan kutte kostnader i boligprosjekter

– Det er betydelige gevinster å hente ved å redusere krav om p-plasser. Reduseres antall p-plasser fra ca. 1 til 0,3 per leilighet, så spares det i størrelsesorden 300 000 kroner i byggekostnader per leilighet, påpekte Eivind Selvig, klima- og miljørådgiver i Civitas, på FutureBuilts arrangement i oktober som handlet om «grønne bygg» og byggekostnader. Selvig så nærmere på kostnads- og klimakonsekvenser ved bygging av parkeringsplasser for bil og sykkel knyttet til boliger.

Parkering er en viktig del av regnestykket når nye boliger skal bygges, særlig i tettbygde byområder der arealene er begrensede og kostnadene høye. Parkeringsplasser under bakken er ofte ønskelig for å frigjøre arealer på overflaten, men løsningene kan bli kostbare.

Ifølge beregningene som ble presentert, kan en parkeringskjeller under torg eller gate koste mellom 70 000 og 90 000 kroner per kvadratmeter hvis byggegrunnen er utfordrende og krever ekstra forankring og dimensjonering. Grunnforhold, behov for vanntetting, forankring og forsterket konstruksjon for å sikre kjørbarhet over kjelleren, påvirker prisen.

Konsekvensene blir tydelige når utgiftene fordeles på boligene. For en leilighet på 78 kvadratmeter kan det å redusere parkeringskravet fra 1 til 0,3 bilplasser, gi en besparelse på rundt 300 000 kroner og rundt 8 000 kg unngåtte utslipp fra materialer. Hvis man unngår å bygge p-kjeller under torg/gate, kan utslippsgevinsten bli hele 35 000 kg og kostnadsbesparelsen opp mot 1 million kroner, påpekte Selvig i sitt innlegg.

En p-plass per leilighet på 78 kvadratmeter tilsvarer en p-norm på 1,2 p-plass per 100 kvadratmeter boligblokk. 0,3 p-plass per leilighet tilsvarer en p-norm på 0,4 per 100 kvadratmeter boligblokk.

Mange fordeler ved å skille parkering fra leilighet

Å lage parkeringskjellere er dyrt. Et alternativ er å la parkeringsplassene inngå i en felles ordning fremfor å knytte én eller flere plasser til den enkelte leiligheten. Da slipper boligkjøperne å betale for parkering de ikke trenger, samtidig som plassene fortsatt kan være tilgjengelige for dem som ønsker det.

Også sykkelparkering har økonomiske konsekvenser, selv om arealbehovet er mindre. En bilparkeringsplass kan i gjennomsnitt romme rundt ti sykler. Ifølge Selvig kan det derfor være gevinster å hente på å dimensjonere både bil- og sykkelparkering etter det faktiske behovet.

Parkeringskjellere under torg og parker er ikke klimasmart

Bygging av parkeringskjellere under torg og gater er særlig kostbart. Slike anlegg krever omfattende konstruksjoner og tekniske løsninger som ikke kan deles med en bygning over. Konstruksjonen blir en selvstendig «bygning» (nedgravd bygning), og både utslipp og kostnader kan bli vesentlig høyere per kvadratmeter sammenlignet med en kjeller under et bygg.

– Det er bedre med p-kjeller under en bygning fordi grunnarbeid, fundamentering og tak i kjelleren også utnyttes av bygningen over. Man får utnyttet kapasiteten som ligger i det å ha bygg og kjeller sammen, og det blir flere kvadratmeter å fordele kostnadene og klimagassutslippene på, påpekte Selvig.

Han mener likevel ikke at parkeringskjellere bør unngås helt. I tette byområder kan de bidra til å frigjøre verdifulle arealer som ellers ville blitt brukt til overflateparkering.

Målet bør derfor være å bygge smartere, redusere unødvendig parkeringsareal og sørge for at kostnadene står i forhold til behovet. Det kan gi lavere byggekostnader, lavere boligpriser, mindre materialbruk og klimagassutslipp og bedre utnyttelse av byens arealer. 

Bra for lommeboka, bra for miljøet. 

Artikkelen er basert på et innlegg Eivind Selvig, miljørådgiver i Civitas, holdt på DEL&LÆR torsdag 15. oktober. Oppsummering av presentasjon er laget av KI og sjekket av foredragsholder og FutureBuilt. Her kan du se presentasjonen.