Blogg: Ønskeliste

Så etter et mislykket forsøk på privaten, tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på en mer faglig ønskeliste. En mer realistisk en, forhåpentligvis. Siden jeg må innrømme at jeg egentlig ikke tror på julenissen (han kan da umulig rekke alt), så sender jeg i stedet en ønskeliste til 4 av nissens gode hjelpere i bygge-Norge.  

Kjære DIBK nissehjelper

Nå er det ikke lenge før NN-direktivet skal implementeres. Jeg kaller det NN-direktivet, fordi det har vært urovekkende lite informasjon om dette fra direktoratet. Det jeg tenker på er regjeringens ambisjon om å innføre Nesten Nullenerginivå som krav i byggeteknisk forskrift innen 2020, ref. stortingsmelding 21 (2011-2012) og 28 (2011-2012). Mitt første ønske til DIBK er informasjon om dette. Hva skjer? Og gjerne også handling.

Mitt andre ønske til DIBK er mer fokus på energibruk i eksisterende bygg. I stortingsmelding 28 (2011-2012) står det at «I tillegg vil regjeringa innføre komponentkrav for eksisterande bygg og klargjere kva for byggjearbeid og bygningsdelar desse krava skal gjelde for.» Dette har det også vært øredøvende stille om. Hva skjer?

Jeg drister meg også til å komme med et tredje ønske: Mer fokus på materialbruk. Vi har nå god kunnskap om at materialbruken i byggsektoren står for betydelig ressursbruk og utslipp av klimagasser. På tide å ta grep! Dette kan håndteres både i NN-kravet og forbindelse med komponentkrav til eksisterende bygg.  

Kjære Standard Norge nissehjelper

Av deg ønsker jeg meg 3 ting. Først, at den nye standarden for klimagassberegninger (NS 3720) raskt blir godkjent og kommer ut. Denne blir viktig for implementering av NN og komponentkrav til eksisterende bygg.

Jeg ønsker meg også en standard for effektberegninger. Denne blir viktig i forbindelse med at byggeiere snart må belage seg på å betale for effekt i tillegg til energibruk, ref. høring fra NVE om ny nettleiestruktur.

Til slutt ønsker jeg meg enn standard for nullenergi-, nullutslipps- og plusshus.  Tusen takk!  

Kjære NVE nissehjelper

Fra NVE ønsker jeg meg to ting. For det første at dere ved utforming av nye retningslinjer for tariffer ikke bare tar hensyn til hva som er best for «nettet», men også hva som er bra for byggeierne.

For det andre så ønsker jeg meg at det legges bedre til rette for lokal energiproduksjon på bygg, eller i det minste at det ikke legges hindringer i veien for dette, slik situasjonen delvis er i dag. Solceller integrert i bygg vil bli en stadig mer attraktiv løsning for byggeiere, med stadig fallende priser og gode produkter som kan brukes som bygningselementer. Da bør NVE legge til rette for at denne energien kan utnyttes optimalt i samfunnet. Dette innebærer bl.a. å fjerne den «kunstige» grensen på 100 kW maks leveranse, samt å legge til rette for utveksling av energi mellom bygg.  

Kjære Enova nissehjelper

Det er bra med de nye programmene med utvidet fokus på klimagassutslipp, effektbruk og innovasjon. I tillegg ønsker jeg meg et bredt program for nullutslippsbygg, nullenergibygg, og plusshus, knyttet opp mot de nye standardene fra Standard-nissehjelperen (se over). Gjerne etter en tilsvarende modell som ble brukt for det tidligere passivhusprogrammet, den var både enkel, forutsigbar og effektiv.

Beklager at ønskelisten ble litt lang, men jeg prøvde å begrense meg så godt jeg kunne. Med ønske om en fredelig jul etterfulgt av energisk innsats i 2018.

Inger Andresen er professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU. Hun har tidligere jobbet som sjefsforsker i SINTEF og har doktograd innen integrert energidesign. Hun har 20 års erfaring med energieffektivisering av bygg, utnyttelse av fornybar energi og miljøvurderinger. Inger har vært spesialrådgiver i flere byggeprosjekter med fokus på miljøsertifisering, lavenergi, passivhus og nullutslippsbygg. Hun har også erfaring som energi- og miljørådgiver i Skanska og miljøsjef i LINK arkitektur.

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Inger Andresen.