Blogg: Hvordan inkludere ungdommen i sykkeldugnaden

Flere og flere tar sykkelen fatt, både for å komme seg ut på turer i marka og for å unngå kollektivtransport under dagens Covid-19-forhold. Men hva hvis sykkelen ikke fungerer? Flatt hjul, bremser som ikke virker, kjede som er falt av og så videre. Det er stort behov for sykkelservice, og flere ukers ventetid for hjelp er å forvente. I tillegg koster det «skjorta» å få fikset sykkelen. Ikke rart mange av ungdommens sykler blir stående ubrukte i en bod!

Flere kommuner har sett behovet for lettere tilgjengelig sykkelservice, og Oslo kommune kom denne sommeren med tilbud om gratis service på diverse verksteder et par timer i løpet av totalt tre dager. Men behovet for sykkelservice øker fortsatt, og å finansiere gratis service på profesjonelle verksteder er dyrt i lengden. Men hva om det finnes en måte man kan sikre en fast gratis sykkelservice, drevet på skoler av ungdommer som har fått grundig opplæring på sykkelverksteder?

Jeg har forhørt meg på skolen hvor jeg selv jobber deltid om behovet for et slikt initiativ og diskutert med eieren av et erfarent sykkelverksted i Oslo om hva mulighetene er. Her er kortversjon av en prosjekt-mal, inspirert av ideen Just fix it.

Lær ungdomsskoleeleever enkle sykkereparasjoner

Det er snakk om å involvere to interessenter; ungdomsskoler og sykkelverksteder. Representanter fra 9. klasse (to fra hver klasse for eksempel), får tre timers opplæring én dag i uken over fire uker på sykkelverksted, hvor de lærer om grunnmekanikken i sykler og hvordan de kan reparere de vanligste problemene med sykler som har behov for service.

Deretter tilbyr elevene denne servicen gratis til sine medelever en fast kveld i uken, eller etter behov. De opplærte elevene får også videreføre kunnskapen til sine medelever, og eventuelt kan barneskoler i nærområdet også benytte seg av servicetilbudet.

Sommerjobb på sykkelverksted

Så, hva får 9. klassingene ut av å være med på dette? Først og fremst vil opplæringen i sykkelservice sikre ungdommene både helg- og sommerjobber på sykkelverkstedet de hadde opplæringen hos. Antall timer de jobber og antall sykler de fikser blir ført opp i loggbøker, og vil telle positivt for antall timer de får jobbe på verkstedet. På det niende årstrinnet i ungdomsskolen begynner flere å interessere seg for jobb, men uten erfaring avhenger muligheten for deltidsjobb ofte av hvilke sosiale kontakter foreldrene har. Dessuten får elevene noe helt unikt på CV-en sin, som forteller både om kurset i service, men også arbeidserfaringen elevene har fått fra å hjelpe andre medelever med sine sykler. Til sist får de selv gratis opplæring i mekanikk, noe man kan få mye bruk for senere i livet, men som samtidig kan åpne øynene deres for yrkesfag i samme retning.

Raskere og billigere service

Og hva med sykkelverkstedene – hvorfor vil de gå med på et slikt prosjekt? Eieren av sykkelverkstedet jeg har snakket med, lister opp flere grunner. Først og fremst fordi initiativet vil lette på behovet for sykkelservice blant barn og ungdom. Han har fått henvendelser fra kommuner som ønsker at hans sykkelverksted skal sjekke syklene til 300 elever. Hvis skolene hadde iverksatt tilbud som det jeg foreslår, ville elevene fått service langt raskere, og ikke minst billigere. Dessuten er det ikke mange kunder som kommer innom sykkelverkstedene på vinterstid, og en liten inntekt fra å tilby kursene for elever i den roligste måneden i året (februar) ville bidratt til økonomien om vinteren. Han poengterer også at sportsbransjen trenger flere mekanikere, så ungdommene får gode utsikter for fremtidig jobb med utgangspunkt i kursene og servicen de får ansvar for på skolen i ettertid.

Minimalt med utgifter

Så hva med utstyret? Hva trenger man, hvordan skal dette organiseres, og hvem betaler? Det er ikke mye utstyr man trenger for å kunne bidra med grunnleggende sykkelservice. Mye er verktøy som man kjøper inn én gang – og kan benytte i mange år. Det er snakk om et reparasjonsstativ, noen nøkkelsett, sykkelpumpe og dekkspaker, som til sammen kommer opp til en verdi på rundt 1500 kr, men som kan benyttes til å helbrede utallige sykler til de igjen er friske og raske. Størstedelen av behovet går ut på enkle ting, som å pumpe hjul, olje kjeder, og tilpasse sykkelen, så i praksis krever de fleste reparasjonene minimalt med utgifter. Lappesaker, bremseklosser, girvaier og olje til kjedene suppleres av skolen. For å minimere sjansen for at utsyr blir mistet eller rotet vekk, skal alt verktøyet ha tydelige og individuelle plasser i en verktøyboks, som leveres tilbake til skolens kontor etter bruk, i samme tilstand som den ble hentet. Verktøyboksen oppbevares på kontoret, og elever må skrive seg opp for å få lov til å låne den.

Redusere bruk- og kastmentaliteten

Dette prosjektet vil kunne bidra til å redusere bruk- og kastmentalitet og bidra til kreativitet. Kanskje elevene også kan få personalisere syklene sine enda mer i regi av skolens kunst- og håndverklærere? Eksempler på dette kan være å sy fine trekk til sykkelsetene, strikke muffer som festes på sykkelstyret for å varme hendene i kaldt vær, og lakkere syklene med akrylmaling som lett kan vaskes av (hvis foreldrene ikke blir fornøyde når Ola maler hjerter og romskip på den splitter nye sykkelen de ga han i konfirmasjonsgave).

Hvis dette forslaget skulle være av interesse, ta kontakt! Jeg har en mer detaljert beskrivelse av initiativet utarbeidet i samarbeid med et sykkelverksted med 40 års erfaring, og vil veldig gjerne bidra praktisk til å legge til rette for at det skal bli enklere for ungdom å komme seg på sykkelen.

Håper å høre fra deg, beste hilsen Selma D. Ditlev-Simonsen // Selmadds1@gmail.com