Blogg: Hva er et nullutslippsområde?

Et nullutslippsområde har som målsetning å redusere sine direkte og indirekte utslipp av drivhusgasser mot null innenfor en gitt tidsperiode. Det settes fokus på følgende 7 hovedområder (kriterier):

A. Reduksjon av klimagassutslipp mot null, sett i et livsløpsperspektiv

Området skal gjennom planlegging, prosjektering og drift av bygninger og tilhørende infrastrukturelementer ta sikte på å oppnå netto null utslipp av drivhusgasser over livsløpet. Standarden ”Bærekraftige byggverk – Vurdering av bygningers miljøprestasjon – Beregningsmetode” og den foreslåtte nye standarden ”Metode for klimagassberegninger for bygninger”,  definerer et sett av livsløpsmoduler; produkter, gjennomføringsfase, bruksfase, livsløpets sluttfase, og fordeler og ulemper utover systemgrensen. Et gitt ZEN-prosjekt bør ha et definert ambisjonsnivå med hensyn til hvilke av disse livsløpsmodulene som inkluderes, samt hvilke bygningsdeler og infrastrukturelementer som inkluderes. Det er opp til eieren av et ZEN-prosjekt å beslutte slikt ambisjonsnivå, men dette bør være entydig definert i henhold til modulprinsippet i bygningsdelstabellen. I ZEN-senteret arbeides det videre med avklaringer om hva som bør være anbefalt minimumsambisjonsnivå for ZEN-pilotprosjekter. Det arbeides også videre med å avklare hvordan beregne CO2-utslippsgevinster av lokal fornybar energiproduksjon, og ZEN-senteret binder seg per i dag ikke til metodikken for utslippsberegninger i standardene ”Bærekraftige byggverk – Vurdering av bygningers miljøprestasjon – Beregningsmetode” og ”Metode for klimagassberegninger for bygninger”.

B. Energieffektivitet og fornybar energi

Det første man må gjøre er å redusere behovet for energi så mye som mulig. Den mest miljøvennlige energien er som kjent den man ikke bruker. Dette er også i tråd med nasjonale og internasjonale målsetninger, ref. EUs Strategic Energy Technology Plan (SET-Plan). Deretter skal man søke å dekke det resterende energibehovet med fornybar energi. Lokal tilgjengelig fornybar energi i området skal sees i sammenheng med det omkringliggende energisystemet, slik at man unngår suboptimalisering og utnytter alle tilgjengelige ressurser på en best mulig måte. Utnyttelse av eventuelt tilgjengelig overskuddsvarme i området, samt utveksling av energi mellom bygg og med det omkringliggende energisystem, er sentralt.

C. Fleksibilitet og effekt

Reduksjon av effektbehov samt smart styring av energiflyten i området og utveksling med det omkringliggende energisystemet, kan gi betydelige gevinster med hensyn til både kostnader og klimagassutslipp. Her må man se det enkelte bygg i sammenheng med omkringliggende bygninger og energiforsyningssystemer for å finne det beste løsningen totalt sett. Her ser man bl.a. på systemer for styring av energibehov- og produksjon, samt utveksling av energi mellom bygg, energisystem, energilager og transport.

D. Mobilitet

Gjennom utforming av området samt forbindelsen til omkringliggende områder, funksjoner og infrastruktur, skal ZEN-området ha fokus på bærekraftige transportløsninger. Foreløpig har ZEN-senteret valgt å knytte sine mobilitets-kriterier opp imot kriterier i BREEAM Communities, med fokus på lavutslipp transportløsninger og tilgang til offentlig kollektivtransport. Utslipp fra transport blir for øvrig også hensyntatt i kriterium A.

E. Stedskvaliteter

Et ZEN-område skal også oppfattes som et godt sted å være. At området tilbyr gode kvaliteter og servicetilbud har også indirekte innvirkning på klimagassutslippene, da det vil begrense behovet for transport ut av området. ZEN-senteret har foreløpig valgt å fokusere på 3 kriterier knyttet til stedskvaliteter: brukermedvirkning, tilgjengelighet til servicefunksjoner og rekreasjonsområder, og offentlig rom. Disse er nært knyttet til kriterier i BREEAM Communities (Demographic needs, Delivery of services, facilities and amenities og Public space).

F. Økonomi

For å få en indikasjon på økonomisk bærekraft, ønsker ZEN å fokusere på levetidskostnader og livssyklus-systemkostnader (LCC).

G. Innovasjon

Det siste området vi ønsker spesiell fokus på, er innovasjon. Dette området er ikke utviklet i detalj enda, men vi ser for oss at ZEN-områder benytter innovative prosesser som benytter nye former for samarbeid mellom de involverte aktørene, noe som gir grobunn for innovative løsninger.

ZEN-senteret arbeider videre med å detaljere kvalitetskriteriene, utforme ambisjonsnivåer og minstekrav , samt teste ut kriteriene i pilotprosjekter rundt om i landet. Definisjonen med tilhørende kriterier vil på denne måten være i kontinuerlig utvikling gjennom hele prosjektperioden for senteret, det vil si frem til 2024.

Denne bloggen er skrevet av Inger Andresen i samarbeid med Helge Brattebø, professor og leder for NTNU Bærekraft.

Inger Andresen er professor ved  Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU. Hun har tidligere jobbet som sjefsforsker i SINTEF og har doktograd innen integrert energidesign. Hun har 20 års erfaring med energieffektivisering av bygg, utnyttelse av fornybar energi og miljøvurderinger. Inger har vært spesialrådgiver i flere byggeprosjekter med fokus på miljøsertifisering, lavenergi, passivhus og nullutslippsbygg. Hun har også erfaring som energi- og miljørådgiver i Skanska og miljøsjef i LINK arkitektur.

Forskningssenteret Zero Emission Neighbourhoods, ZEN (fmezen.no) ble initiert i 2017. Senteret ledes av NTNU og SINTEF, og inkluderer mer enn 30 bedrifter og organisasjoner fra norsk bygge- og energibransje, samt flere kommuner. Målsetningen for senteret er å bidra til lavutslippssamfunnet ved å utvikle bærekraftige områder med null utslipp av klimagasser, fremskynde dekarbonisering av bygningsmassen, bruke mer fornybare energikilder og skape positive synergier mellom bygningsmasse, energi, IKT og mobilitetssystemer, og innbyggere.

Litteraturhenvisninger: NS-EN 15978 ”Bærekraftige byggverk – Vurdering av bygningers miljøprestasjon – Beregningsmetode” prNS 3720 ”Metode for klimagassberegninger for bygninger” (foreslått standard)

Les mer om ZEN-definisjonen her: What is a zero emission neighbourhood?

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Inger Andresen.