Blogg: Bildeling, byutvikling og felleskap

For at mobilitetsløsningen skal være så effektiv og brukervennlig som mulig bør den etterstrebe å: -    Ha en høy dekningsgrad: Mulighet for å komme deg fra Lillestrøm til hytta på Dovre -    Være fysisk sømløs: Enkle overganger med korte avstander og enkle parkeringsløsninger -    Være teknisk sømløst: Reisen kan bookes og kalkuleres i felles plattformer, slik som Ruters App.

Bildelingen er en viktig del av mobilitetsløsningen for en viss type reiser og behov. Bilkollektivet SA er den største aktøren innen bildeling i Norge og har de siste årene arbeidet med en viktig endrings- og profesjonaliseringsprosess for å bli en helintegrert del av landets mobilitetsløsninger. Som en samvirkebedrift heleid av sine medlemmer har bilkollektivet et svært godt utgangspunkt for å skape et godt tilbud, hvor medlemmenes brukeropplevelse er det viktigste formålet. Samvirkelagene har en lang tradisjon i Norge og oppstod allerede på 1600- tallet som en måte å fordele risiko og etter hvert for å beholde verdier lokalt, ved å slippe mellomledd som fører verdier ut av lokalsamfunnet. Dette er en interessant retning når det i dagens byutviklingsdebatt hyppig brukes ord som sambruk og deling.  

Bildeling Har bildeling effekt på areal og ressursbruk? Bilkollektivets egne erfaringer gjennom 22 år og forskning fra bl.a. TØI viser til at våre brukere endrer sine reisevaner og bilbruk i en retning av redusert bruk. Dette kommer naturlig av flere grunner: -    Terskelen for å ta bilen blir litt høyere når bilen ikke står i garasje eller på gata rett utenfor. Sykkel, gange og kollektivreiser er reelle alternativer som vurderes for hver reise. -    Bilkollektivets brukere er effektive på hver reise og samler opp flere ærender på samme tur.   -    Bilkollektivets biler utnyttes mer intenst enn private biler, og betjener i snitt 15 husstander.

Det viktigste i bilkollektivets modell er at bilbruk løsrives fra privatpersonen og sidestilles på den måten med kollektivtrafikken. Den blir en tjeneste eller en felles ressurs. Dette er et brudd i en viktig historisk epoke med privatbilisme som premissleverandøren for byutvikling. Slik vi tolker bransjens utvikling så går det i en retning der privatbilismen fases ut, vi ser at både store tec foretak som Google og Amazone, men også i bilindustrien, der både Mercedes og BMW Group lanserer bildelingsløsninger, med henholdsvis Car2Go og DriveNow.

Konkrete tiltak For å få til en effektiv og brukervennlig bildeling må det endringer til, i tråd med utviklingen fra privatbilisme til bildeling. Det gjelder både rammevilkår i form av lover og praksis i form av regler og fysisk tilrettelegging, følgende punkter må utvikles.

P-plasser Bildeling i Norge trenger dedikert og sentral infrastruktur i form av parkeringsplasser, med lademulighet. Dette er etablert i mange europeiske land, bl.a. Storbritannia, Frankrike og Tyskland. I Oslo mangler dette fullstendig. Lovverket åpner for slike ordninger, men Oslo har så langt ikke klart å komme opp med noen løsninger. I Bergen har kommunen stilt et par ladeplasser til disposisjon, men mangler en samlet plan for tilrettelegging.

Støtteordninger I siste budsjett for Oslo er det satt av store ressurser til å etablere ladepunkt i borettslag, et tiltak som fremmer privat (el-)bilisme, men ikke bildeling. Fremtidige insentiver bør støtte opp under bildeling.

Forskning Det finnes en del forskning på bildeling, men det blir viktig for bransjen og de som jobber med byutvikling at det forskes på måloppnåelse, slik at ressursbruk, forurensning og arealbruk faktisk minsker. I tillegg trengs det at de ulike begrepene og type bildelesystemene beskrives slik at det blir tydelig hva som er styrker og svakheter i ulike systemer.

Konsekvenser for byggebransjen Får bildeling konsekvenser for bygg? Ja, vi ser at tradisjonen med bygg med p-kjeller og private p-plasser med heis fra kjeller rett opp til leiligheten, er på vei ut i tettbygde områder. Parkeringsanlegg blir sentralisert og krever en høyere standard, de må kunne tilby mer. Plassering er essensielt for å skape gode overganger og de bør ha servicefunksjoner som sykkelparkering i tilknytning til bilparkering og vaskemuligheter for nødvendig stell av bilene mellom brukere. For byutviklingen er dette gode nyheter som vil få flere mennesker ut på gatene, der møter og byliv kan oppstå i overgangen mellom transportformer eller bevegelsen fra hjemmet til et mobilitetspunkt.

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er 

Denne teksten er en del av en serie skrevet i FutureBuilt-bloggen. Forfatter er Iwan Thomson i dialog med Arne Lindelien som er direktør i Bilkollektivet SA. Bilkollektivet ble nylig tildelt utmerkelsen Årets samvirkebedrift 2017 av Samvirkesenteret. I sin begrunnelse sier juryen: at Bilkollektivet SA er et godt eksempel på samvirke som reell delingsøkonomi.