Hopp til hovedinnholdet
Stein Stoknes går fra stillingen som faglig leder til strategisk rådgiver i FutureBuilt, og Erlend Seilskjær overtar stafettpinnen. Foto: FutureBuilt

15 år med actionforskning

2025.02.04 14:23

Eksemplets makt har vært stikkord for FutureBuilt siden programmet ble etablert i 2010. Nå trapper med-gründer og faglig leder Stein Stoknes ned og overlater stafettpinnen til Erlend Seilskjær, et kjent fjes for alle som har fulgt FutureBuilt de siste årene. Vi har slått av en prat med Stein og Erlend for tilbakeblikk, status og veien videre. 

Å intervjue to stk. veldig engasjerte som snakker på både innpust og utpust er ikke bare bare. Ord som actionforskning, hårete mål, innovasjon, bærekraft, samarbeid og klima fyker veggimellom, og det gjelder å følge med så godt man kan. 

– Først litt fakta – hvorfor FutureBuilt, Stein? 

– Fordi det er nødvendig, er vel det korte svaret. Det hele startet med Norwegian Wood, som var et av hovedprosjektene da Stavanger var europeisk kulturhovedstad i 2008. 14 nyskapende byggeprosjekter skulle ta i bruk miljøvennlige materialer og vise frem lavt energiforbruk og universell utforming. Birgit Rusten og jeg jobbet begge i NAL på den tiden, og vi fikk lyst til å ta det hele et skritt videre og spisse arbeidet opp mot klima. Den metodiske tilnærmingen for både Norwegian Wood og FutureBuilt har vært å styre etter ambisiøse mål og finne veien mens vi går. Vi vet hvor vi må, men ikke hvordan. Jeg pleier å kalle det actionforskning. Back-casting er et annet begrep. Vi får med oss modige utbyggere, sikter langt fram, ser forbi dagens løsninger og ser hvor langt vi kommer når vi samarbeider om å nå hårete mål. FutureBuilt er et innovasjonsprogram, ikke et sertifiseringssystem. Vi må prøve og noen ganger feile for å se hva som er mulig å få til. Fundamentet er eksemplets makt og inspirere andre til å følge etter. Vi satte 50 prosjekter med 50 prosent reduksjon av klimagass fra energi, materialer og transport som mål før 2020 uten egentlig å vite om det var mulig – verken å få med seg så mange utbyggere eller å få til så store klimagassreduksjoner. Men det var det jo. Birgit og jeg var et tospann, vi hadde aldri klart å etablere FutureBuilt om det ikke var fordi vi hadde et godt samarbeid. 

– Hvem var med fra start? 

Oslo og Drammen var de første kommunene som ble med, men det tok ikke lange tiden før Bærum og Asker kom etter. FutureBuilt skulle jo egentlig avsluttes i 2020, men både partnerkommunene og utbyggerne vi samarbeidet med var tydelige på at de ønsket at FutureBuilt skulle forlenges og utvides. Derfor begynte vi å jobbe med en ny tiårsperiode, der kriteriene og de faglige ambisjonene ble skjerpet.  

Fra 2021 kom Lillestrøm og Nordre Follo inn i FutureBuilt, og i 2023 ble Bergen pilot på nasjonal satsing. Stavanger og Trondheim kom inn i 2024, og i 2025 Kristiansand. Disse kommunene, sammen med ambisiøse utbyggere og strategiske partnere som Kommunal- og distriktsdepartementet, Direktoratet for byggkvalitet, Husbanken, Enova, Grønn Byggallianse, NAL og DOGA har vært helt avgjørende for FutureBuilts suksess. Samtidig har det også vært andre viktige aktører. I 2009 hadde for eksempel Eivind Selvig i Civitas og Statsbygg utviklet et verktøy for å beregne klimagassutslipp, og det var dette vi grep med begge hender og serverte utbyggerne våre på begynnelsen. 

Fra forbildeprogram til innovasjonsprogram 

I overgangen fra første til andre tiårsperiode, gikk FutureBuilt fra å være et forbildeprogram til i enda større grad å bli et innovasjonsprogram. Stein er tydelig på at det i FutureBuilt rett som det er hender at det blir to skritt frem og ett tilbake. Skal vi nå Paris-målene har vi ikke tid til å forske oss frem til en løsning, «vi forsker mens vi gjør det», som han sier.  

Erlend mener at nøkkelen til FutureBuilt-suksessen er evnen til å holde seg i front. 

– I FutureBuilt justerer vi kartet når terrenget endrer seg. I starten var det fokus på passivhus, så ble det nullenergihus og plusshus. Så fikk energifeltet en liten tilbakegang, med mer fokus på materialbruk og sirkulærøkonomi. Nå gjør energikrisen at vi igjen må energieffektivisere for å frigjøre energi fra bygg til andre deler av samfunnet. En periode var også betong Storeulv og tre Lilleulv. Siden da har vi fått flere betongtyper med vesentlig lavere utslipp, samtidig som skadevirkningene ved skogsdrift har blitt tydeligere. Da må vi nyansere hvordan vi tenker. Vi må hele tiden evaluere og kunne korrigere kursen, det er det som gjør at vi holder oss relevante, påpeker Erlend og legger til at Stein har hatt en god teft for hvilke temaer som bør være det neste FutureBuilt-temaet.  

Et av de nyeste kriteriene i FutureBuilt er plast, et tema som blir stadig mer aktuelt og som mange er opptatt av – også utenfor den harde kjernen av klima- og miljøengasjerte. Men det er mange temaer å ta av, og totalt har FutureBuilt 11 kriteriesett – noen obligatoriske, som kriterier for klimagassutslipp og innovasjon – andre er tilvalgskriterier, som naturmangfold og sirkulære bygg. Kort sagt handler FutureBuilt om å bidra til at fremtidens bygg skal være nyskapende, sosialt og økologisk bærekraftige og av høy kvalitet.  

– Vi vil vise at det er mulig å bygge i tråd med FNs bærekraftsmål, Parisavtalen, Naturavtalen og EUs taksonomi, forteller Stein. 

– Ombruk og bevaring er for eksempel tematikk som er utrolig interessant å diskutere. Vi har lenge revet det gamle og bygget nytt. Så kom vern og sirkulær tankegang, og nå er det motsatt – nå skal vi ta vare på alt. Men sannheten er kanskje et sted i midten. Ja, vi må ta vare på materialressursene, men det er ikke sikkert vi skal ta vare på alt slik det er. Vi ser ofte at rehab-prosjekter scorer dårlig på energibruk, noe som går ut over totaliteten. Av og til er også tomten for verdifull og for sentralt plassert til at lav utnyttelse er fornuftig. Da handler det kanskje om å transformere og eventuelt demontere materialer og komponenter og «stable det på nytt».  I FutureBuilt jobber vi jo med konkrete prosjekter som skal bygges. Vi stiller ikke spørsmål OM det skal bygges. Om vi skal ta Montreal- og Paris-målene på alvor burde vi kanskje ha budsjetter på både kommune- og landnivå for hvor mye vi faktisk skal få lov til å bygge, sier Stein. 

Erlend følger opp og påpeker at det ikke finnes noe entydig svar på hva man skal gjøre. De ulike temaene og kriteriene havner jo stadig i konflikt – dårlig på energi versus gode på materialbruk, dårlig på klima versus god på reduksjon av plast.  

– Det blir hele tiden en avveining, og det er helt nødvendig å tenke helhetlig. Ideelt skulle man kunne legge alt i en pott og få ut et tall med to streker under, men sånn er dessverre ikke verden. Vi må hele tiden se kriteriene og temaene vi jobber med i sammenheng. Det er ikke alltid mulig å regne seg frem til et svar. I Danmark ser vi for eksempel at boligene som bygges har blitt betydelig mer energivennlige de siste årene, men energibruken fortsetter å øke fordi boligene blir større og større. Kanskje må vi simpelthen bli bedre på måtehold sier Erlend og legger til at det ikke er mulig å bygge seg ut av verken klimakrisa eller naturkrisa. 

Innovasjonsdugnad 

FutureBuilt har gått fra å jobbe med enkeltbygg til også å jobbe med nabolag. Det gjør at kriterier som sosial bærekraft og bymiljø og arkitektur blir enda viktigere enn tidligere. 

– Vi sier at prosjektene skal gi tre gaver til byen. Det kan være en park, et tak som er tilgjengelig for allmennheten eller noe annet som nabolaget trenger. Gode medvirkningsprosesser er også avgjørende for å få til et godt prosjekt, både på bygg- og på områdenivå, sier Erlend. 

– Hva synes du er det viktigste FutureBuilt har fått til, Stein? 

– Jeg blir veldig glad når jeg ser alle utbyggere som nå styrer hele sin prosjektportefølje etter klimakriteriene FutureBuilt ZERO – veien mot nullutslipp, med ambisjoner som langt overgår Paris-kravene. Vi har ikke fått til dette alene, vi har kommet dit gjennom et godt samarbeid med små og store aktører i byggenæringen. Kompetanseutviklingen fra vi ble etablert i 2010 til i dag har vært helt enorm. En av de siste oppgavene jeg jobber med som faglig leder i FutureBuilt er et klimaopprop hvor vi ønsker å få med oss hele byggenæringen til å si klart i fra om at klimakrav i tråd med Parisavtalen nå må inn i Byggteknisk forskrift (TEK). DET er det neste jeg håper vi får til. Her har vi etablert et slagkraftig samarbeid med Grønn Byggallianse og Skift, så følg godt med de neste par ukene! 

– Hva med deg, Erlend?  

– Noen mener ordet «bærekraft» er tømt for innhold, mens jeg mener FutureBuilt har fylt det med konkrete temaer. Vi har laget kriterier som er objektive – målbare kriterier som utbyggerne kan styre etter, og det kan vi være stolte av. Vi har laget oss en arena som utbyggerne ofte kommer tilbake til, de ser en verdi i FutureBuilt og vil være med på den store innovasjonsdugnaden. Det motiverer meg i jobben! 

– Hva er det som har motivert deg de siste 15 årene, Stein? 

– Jobben i FutureBuilt har vært både meningsfull og fri – vi har hatt et stort mulighetsrom og med mye tillit fra alle samarbeidspartnere. FutureBuilt er konkrete løsninger, og det motiverer meg når jeg møter på utbyggere, rådgivere og arkitekter som ønsker å jobbe med FutureBuilt fordi de vil ha det morsommere på jobben. I perioder har jeg tenkt på FutureBuilt døgnet rundt, nå skal jeg rydde hodet og få plass til andre ting.  

– Ble FutureBuilt slik du forestilte deg? 

– Jeg hadde ingen klare forestillinger om hva FutureBuilt skulle bli. Men det er én ting som har overrasket meg positivt, og det er at så mange byer og kommuner nå ønsker å bli med og tar eierskap til programmet. Det hadde jeg ikke helt sett for meg. Vi har i grunn blitt nasjonale uten at vi egentlig har planlagt det. Og så blir jeg utrolig glad over å se hvor mange venner FutureBuilt har. I 15 år har vi fremsnakket oss selv, men når vi nå står i en krevende økonomisk situasjon fordi staten er passiv, ser vi at det er mange som tar rollen som ambassadører overfor myndighetene. Det varmer. Jeg er trygg på at FutureBuilt kommer til å leve videre. FutureBuilt er en åpen innovasjonsplattform og en viktig driver i den grønne omstillingen i byggenæringen og byutviklingen. Utbyggerne ser det. Kommunene ser det. Nå venter vi bare på at staten skal våkne.  

Hvor er FutureBuilt om 5 år? 

– Da har vi sterke fagmiljøer i alle byene og kommunene vi jobber i, og programmet har en langsiktig og forutsigbar rigg. Det er for tidlig å si hva som blir de store temaene, men forhåpentligvis har vi kommet mye lengre på lavutslippsmaterialer og plast, og klimavennlig transformasjon er den nye normalen. Forbannelsen og velsignelsen med å drive med bærekraft, er at det alltid er noe nytt å ta tak i. Når det kommer TEK-krav på klima, betyr ikke det at jobben er gjort. Vi sikter alltid minst 10 år fram i tiden og bereder grunnen for det neste. FutureBuilt vil uansett løfte ambisjonsnivået, klimakrav i TEK eller ikke. FutureBuilt skal fortsette å sette nye standarder for bygging og være et bindeledd mellom aktørene i byggebransjen. 

– Hva tror du, Erlend?

 – Da håper jeg at temaer som markedet synes er bratt i dag, er blitt standard. Også tror jeg vi får se at sirkulære nabolag har begynt å komme i gang. I områdeutvikling kan vi få til mye mer enn om vi bare jobber med enkeltbygg. 

– Noen siste ord som faglig leder i FutureBuilt, Stein? 

– Jeg er glad for at det er Erlend som skal ta over som faglig leder. Han har jeg stor tillit til. Og helt borte blir jeg jo heller ikke – jeg skal fortsatt jobbe 20 prosent som strategisk rådgiver. Men noen sjuende far i huset skal jeg ikke bli, det lover jeg.