Nansenløkka

Prosjektbeskrivelse

I 2017 utlyste OBOS, i samarbeid med FutureBuilt, en konkurranse for delområde 9.4 på Fornebu. Hensikten med konkurransen var å finne nye, urbane og bærekraftige svar på videre utvikling av Fornebu – nærmere bestemt 600 boliger med handel, service og tjenestefunksjoner på gateplan. 

Utviklingen av delområde 9.4 skulle markere starten på et skifte i utviklingen av Fornebubyen. Fra nå av skulle det være et betydelig større fokus på en bymessig utvikling med bærekraftige og urbane kvaliteter. 

Transborder, Add (tidligere Dyrvik), Studio Bollinger og Grohmann og SLA vant konkurransen, som dannet grunnlaget for videre arbeid med reguleringsplanen.

Utbyggingen av Nansenløkka har hatt et overordnet mål om å utvikle et område med høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet, være et attraktivt og robust bomiljø med variasjon i uttrykk og materialbruk. Samlet reduksjon av klimagassutslipp skal ligge på 
mellom 30 og 50 prosent fra transport, energi- og materialbruk.

Det blir gjennomført fem ulike forbildeprosjekter på feltet. De to første kvartalene bygges på nær-nullenerginivå. 

Prosjektet Nansensløkka omfatter seks kvartaler med 600 boliger – både leiligheter og rekkehus. Byggetrinn 1 omfatter kvartal 1 og 2, et torg med et fellesbygg, 2 kvartalsblokker, 2 punkthus, 6 rekkehus, P-kjeller og næring. 

De første boligene stod ferdige våren 2024, og målet er at alt skal stå ferdig i løpet av 2027.

Miljøtiltak

Arkitektur og bymiljø

Prosjektets hovedidé har vært å skape et sentralt grønt byrom med felleshus og dyrkingsområder omsluttet av seks boligkvartaler. Grad av åpenhet i bebyggelsen varierer mellom kvartalene avhengig av hvordan de møter Nansenparken. 

Bebyggelsen varierer i form og tetthet, med tettere strukturer langs Fornebu Ring og mer åpne løsninger mot parken. 

Boligmiljøet er utformet med et hierarki av ulike fellesområder og aktiviteter, med den sentrale dyrkingshagen og et stort felleshus som hjertet i planen. Den felles hagen tilfører Fornebulandet et nytt grønt rom, tilrettelagt for både urban dyrking og sosialt liv. 

Det arkitektoniske uttrykket skal være variert, og materialbruken er tilpasset omgivelsene. Det er utstrakt bruk av teglsten og tre. Rekkehusene i kvartal 1 er bygget i massivtre. Dette er OBOS´ første massivtrebygg. Erfaringene fra byggingen av rekkehusene tas videre i utviklingen av leilighetene i kvartal 5.

Sosial bærekraft

Store planprosesser tar tid. Tidlig ble det derfor foreslått et midlertidig prosjekt som kunne gi noe til fremtidige beboere og naboer. Etter konkurransen ble det etablert en midlertidig dyrkningshage på samme sted som det skulle komme en hage i det endelige prosjektet, og samtidig som prosjektet arbeidet med reguleringsplanen, ble det søkt Bærum kommune om å få oppføre et midlertidig felleshus i den temporære hagen. Som en sirkulær pilot ble det reist et provisorisk bygg i tilknytnint til dyrkningshagen. Målet for prosjektet var å teste og demonstrere sirkulære løsninger i praksis i tillegg til å være et sosial tilbud til nabolaget underveis. Bygget ble reist med hjelp av studenter. 
 

Det midlertidige felleshuset ble gjenoppbygget som en permanent løsning. Også det endelige felleshuset er bygget etter FutureBuilts sirkulære kriterier med ombrukt tegl og kalkmørtel for ombrukbarhet og massivtre som kan demonteres. Felleshuset omsluttes av en hage for opphold og dyrking. 

Av andre fellesfunksjoner nevnes felleslokaler i hvert kvartal, gjestehybler, verksted, sykkelvask og bildelingsordning. De ulike fellesfunksjonene er utviklet i samråd med innflyttede og potensielle beboere. 

Klima – FutureBuilt ZERO og ZERO-O (områder)

Utbyggingen av området (felt 9.4) har hatt et overordnet mål for reduksjon av klimagassutslipp på 30-50 prosent samlet.

Det er lagt opp til at rundt 30 prosent av boligene bygges for å oppnå kriteriene i  FutureBuilt. Generelt gjelder at bygg som defineres innenfor forbildeprosjektene vil ha energibehov på nær-nullenergi (nZEB) nivå eller plusshus og minimum 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp totalt, fra transport, energi- og materialbruk.

Klimagassberegninger fra «prosjektert bygg» viser at prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med: 

- 57 % for hele BT1 (kvartal 1 og 2 inkl. P-kjeller)
- 59 % for kun forbildeprosjektene

Klimagassutslippet for hele byggetrinn 1 som prosjektert er beregnet til 21,4 kg CO2-ekv./m2 BRA *år , og  715,1 kg CO2-ekv./person*år. Totalt for bygget utgjør dette 418 317kg CO2-ekv./år.

I forprosjektet har beregningen blitt brukt til å vurdere hva som er nødvendig for å oppnå en tilstrekkelig reduksjon. Les mer om klimagassreduksjonene i vedlagte klimagassrapport. 

Areal og transport

Nansenløkka er gunstig plassert med nærhet til kollektivknutepunkt med tilgang til transportmidler som buss og fremtidig T-bane. I tillegg har byggene gode parkeringsmuligheter for sykkel og begrenset parkeringsmulighet for bil som får ytterligere positive effekter for klimagassutslippene fra transport. Dette gir gode utslag i klimagassberegningene. 

Materialer

Klimagassberegningene ("prosjektert bygg") viser at for prosjektet sammenlignet med referanseberegningen oppnås utslippsreduksjoner på 15 prosent for materialer som prosjektert. 

Prosjektert bygg bruker lavkarbonbetong klasse A til både prefab og plasstøpt betong. Bærende stålprofiler i etasjeskillere og fundamentering har ca. 80 prosent resirkulert stål og et klimaskall med effektiv plassering av glass og dermed mindre vindusareal. Det ble vurdert flere muligheter for ombruk (f.eks. ombrukstegl), men disse tiltakene ble ikke inkludert pga. usikkerhet knyttet til tilgjengelighet og pris.

Betong i dekkene, fundamentering, yttertaktrapper og balkonger har generelt mest å si for klimagassutslipp, og her ligger også de største mulighet for å påvirke det. Bæresystem i stål er også betydelig, og resirkulert stål gir muligheten til å redusere utslipp enda mer. 

Prosjektert bygg bruker lavkarbonbetong klasse A, stålprofiler med høyere resirkuleringsgrad og mindre glassareal. Utvidet bruk av massivtre i dekker og bæresystem ble vurdert, men ble nedskalert til kun rekkehusene for å vurdere kostnadskonsekvenser og lære mer om prosjektering i massivtre. 

Energi

Klimagassreduksjonen er 76 prosent fra referansebygget til prosjektert bygg, hvorav hovedårsaken til nedgang i klimagassutslipp er klimaskall med lav U-verdi, begrenset glassareal, FV basert på varmepumper med høy virkningsgrad og solceller. (klimagassrapport prosjektert).

Det er laget en energistrategi for hele området med mål om å etablere og teste ut smarte energiløsninger som tillater effektstyring, lagring og deling av energi.

Energinivået for de av boligene som ikke er forbildeprosjekter, fastsettes etter at man har høstet erfaringer fra forbildeprosjektene. Det er et mål om at også disse skal være bedre enn gjeldende tekniske forskrift. Alle boliger er klargjort for smarthusløsninger. Det innebærer at det vil være muligheter for å styre og automatisere varme, lys og andre funksjoner i hjemmet både digitalt og manuelt. Beboerne får mulighet til selv å velge hvilken smarthusløsning og hvilken funksjonalitet de ønsker å ta i bruk. 

Prosjektopplysninger

PROSJEKTDETALJER

PROSJEKTTEAM

Mer informasjon

VEDLEGG

• Begrenset arkitektkonkurranse «OBOS FORNEBU DELOMRÅDE 9.4»
• Rapport klimagassregnskap - Nansenløkka - "prosjektert"

PRESENTASJONER

•  Nansenløkka og klimagassberegninger på områdenivå - Rolf Hagen, Context og Christian Myklebost, OBOS - 27.09.24
• Biocrete på Nansenløkka - Bjørn Ole Rasmussen, Con Form - 08.11.23
• Sirkulære løsninger på Nansenløkka - Camilla Molden, Dyrvik arkiteter - 09.02.21