Ski torg og gågate

Prosjektbeskrivelse

Nordre Follo kommune har i kommuneplanen vedtatt å være en foregangskommune innen klima og miljø. Ski torg og gågate er et prestsjeprosjekt for kommunen, og man ønsket tidlig i prosjektet å finne ut av prosjektets klima- og miljøpåvirkning. Det ble derfor bestemt at prosjektet skulle bli en innovasjonspilot innen FutureBuilt ZERO-Landskap. 

Klimaregnskapet har økt forståelsen for størrelsen på klimagassutslipp knyttet til landskapsprosjekter og har gitt føringer for valgte tiltak. Blant annet ble det satt krav om utslippsfrie anleggsmaskiner og et maksutslipp for produksjon og transport av granitten som skal legges.

Dette omfatter prosjektet:

Idrettsveien samt øvre og nedre torg i Ski transformeres til et mer åpent byrom. Det legges ny infrastruktur for overvann, vann og avløp, bilparkeringen skal fjernes og det skal plantes et betydelig antall trær og busker. Det skal også etableres et parkouranlegg, et fontene- og skøyteanlegg, et lekeanlegg og et amfi i tre. Som dekke skal det legges granitt. 

Anleggsområdet ligger rett øst for nye Ski stasjon, midt i Ski sentrum med god kollektivtrafikkdekking og god tilgang til annen infrastruktur. Prosjektet omfatter cirka 19 400 kvadratmeter, og alt areal som omfattes av prosjektet er tidligere bebygd areal, ikke natur . Blant annet var den sørlige delen av torget en parkeringsplass, som nå åpnes opp for byliv.

Byggestart var mars 2024, og prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2026. 

Prosess

Mange av de innovative tiltakene som gjennomføres på Ski torg og gågate, er resultatet av kommunens satsing på klima- og miljøvennlige anskaffelser. Grundige markedsanalyser har gjort det mulig å sette høye krav til både materialer og maskiner.

Kommunens temaplan for klima og energi og kommuneplanen setter tydelige og ambisiøse føringer for kommunens arbeid med miljø. Det var med bakgrunn i disse at miljømålene for prosjektet ble fastsatt. Nordre Follo kommune har siden 2021 vært en FutureBuilt-kommune, og da FutureBuilt søkte piloter for å teste ut det nye kriteriesettet for landskapsprosjekter, meldte kommunen inn Ski torg og gågate som pilot. 

Som offentlig byggherre har kommunen mulighet å stille miljøkrav i anskaffelsen. Etter en innledende markedsundersøkelse valgte man å stille krav om utslippsfrie anleggsmaskiner og makskrav på klimagassutslipp fra produksjon og transport av granitt. Kommunen valgte EPD (miljødeklarasjoner) som dokumentasjonskrav for klimagassutslippene til granitten. Kommunen har også vært på befaring til et av produksjonsstedene for granitten og slik fått bekreftet innehold i EPD.    

Arbeidet med anskaffelsen – og særlig krav om maksutslipp for produksjon og transport (livsløpsfasene A1-A4) – er en viktig del av innovasjonen i prosjektet.  Det har vært et krav at tilbydere skulle dokumentere klimagassutslippet med EPD. Det ble vurdert at anleggsbransjen var moden nok for et slikt krav, basert på dialog med EPD-Norge. Dette var et fordyrende krav for prosjektet, men et grep som ville redusere klimagassutslippet betydelig. 

Som et resultat av dette kravet, har nå flere tilbydere og deres leverandører undersøkt, produsert, lært om og brukt EPD-skjemaer for å tilfredsstille krav til klimagassutslipp og kartlegge produksjonskjeden til materialer. Kommunen ser på denne erfaringen som nyttig og kan gjenbrukes i fremtiden.

Økonomi

• Kommunen fikk 8 millioner kroner i støtte fra Klimasats for å dekke merkostnader for elektriske anleggsmaskiner
• Kommunens klimabudsjett har støttet merkostnadene knyttet til lavkarbonbetong og glasopor
• Makskrav på klimagassutslipp knyttet til produksjon og transport av granitt hadde sannsynligvis også en merkostnad. Denne kostnaden ble betalt av prosjektet.

Miljøtiltak

Bymiljø og arkitektur

I prosjektet er det lagt vekt på en rekke landskapsarkitektoniske og stedstilpassede grep som skal styrke bylivet, sikre god oppholdskvalitet og gjøre byrommene inkluderende og robuste. 

Det er lagt inn mange ikke-kommersielle soner med parkmøbler, gode sitteplasser og oppholdssoner ved fonteneanlegget. Det vil også være leke- og aktivitetsflater i form av utfordrende klatreanlegg og en parkour treningspark. 

I tillegg er det lagt opp til gode soner for næringslivet til å drive forretning og uteservering. Ønsket er å skape et robust byrom hvor mange typer brukere kan finne sitt sted gjennom hele dagen og året. 

Vegetasjonsrike soner med trær, regnbed og grønne flater forbedrer mikroklimaet og skaper gode rom for opphold. Prosjektet har hatt stort fokus på planter og opplevelsen av et rikt mangfold gjennom vekstsesongen i form av farger, blomstringstid, strukturer og sammensetning. Naturbaserte løsninger håndterer overvann samtidig som de tilfører visuelle kvaliteter. 

Gående og syklende er prioritert og biltrafikken er redusert. Varelevering skal kun foregå i gitte tidspunkter slik at byrommet oppleves rolig og trygt. 

Sosial bærekraft

Det ble innledningsvis gjennomført en medvirkningsprosess for prosjektet, hvor alle forslag ble tatt inn til vurdering og flere av ideene har blitt med videre inn i prosjektet. 

Gateløpet og torgarealene er programmert med aktivitetsflater og oppholdsarealer hvor det vil være mulig å møtes på tvers av generasjoner. Området vil være attraktivt til alle årstider. Vinterstid vil for eksempel fonteneanlegget islegges til skøytebane. Lekeplassen byr på utfordringer for både store og små, og parkouranlegget byr på treningsutfordring for både mosjonister og godt trente. 

Hele anlegget er universelt utformet og det vil være god tilgjengelighet og fremkommelighet. Det er brukt visuelle skiller mellom ulike soner i dekket, taktile forskjeller i dekker for orientering for svaksynte. Anlegget har ramper til å komme opp på soner for aktiviteter og rullevennlige underlag på leke- og aktivitetsanleggene. Det er brukt allergivennlige planter. Prosjektet har vært hos uavhengig kontroll av UU. 

Blant de utførende har en god andel vært lærlinger. 

Klima - FutureBuilt ZERO-L

Det ble laget klimaregnskap for et referanseprosjekt og som prosjektert. For referanseprosjektet ble utslippene estimert til cirka 15 000 tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). 

Granitt samt materialer og energi til snøsmelting er ofte hva som har størst utslag på klimagassregnskapet. I referanseprosjektet er asiatisk granitt lagt til grunn, som i følge metodikken for ZERO-L er standard for landskapsprosjekter i Norge per i dag. For dette prosjektet ble det derfor stilt krav om et maksnivå for klimagassutslipp fra produksjon og transport av granitt. Kommunen fikk dermed anbud med granitt fra Europa. Tiltaket ga et klimagasskutt på cirka 9 000 tonn CO₂e. 

Krav til utslippsfrie anleggsmaskiner ga et klimagasskutt på 420 tonn CO₂e. Det er her brukt kablede gravemaskiner og batterielektriske hjullastere, mens kran, vibroplater og sag er elektriske. Masser som ikke gjenbrukes i prosjektet fraktes ut med biogass-kjøretøy.

For å frostsikre grunnen ble det vurdert en oppbygging med ekstrudert polystyren (XPS), grus og jordmasser mot skumglassgranulat og jordmasser. XPS er et materiale med høye klimagassutslipp sammenlignet med skumglassgranulat, men i vurderingen ble det lagt opp til et tynnere lag med XPS sammenlignet med skumglassgranulat. Valget falt på oppbygging med skumglassgranulat, som hadde 17 prosent lavere klimagassutslipp, eller cirka 2,5 kg CO₂e lavere utslipp per kvadratmeter. 

I tillegg ble asfalt- og betongstabiliserende bærelag som underlag til granitten vurdert. Denne løsningen ville krevd tre lag asfalt. Resultatet viste at asfaltstabiliserende bærelag har 19 prosent lavere klimagassutslipp eller 6,5 kg CO₂e lavere utslipp per kvadratmeter. 

Ulike alternativer for fordrøyningsmagasin ble også vurdert. Her er det lavest klimagassutslipp knyttet til bruk av polyetylen (plast) som materiale sammenlignet med betong. Selv om plast har andre miljøutfordringer, har det i dette tilfelle en lavere klimapåvirkning. 

Sammen gir disse tiltakene et utslippskutt på 65 prosent sammenlignet med referanselandskapet.

Grønn mobilitet

Gjenbruk av masser og byggematerialer har redusert behovet for transport. Transport av masser skjer med klimanøytrale biogasskjøretøy. Både byggherre og entreprenør har det meste brukt elbiler, kollektivtrafikk og samkjøring for personaltransport.  

Sirkulære landskap

Prosjektet har ikke brukt sirkularitetskriteriene, men har allikevel gjort en del tiltak på ombruk av byggematerialer:

• Revet betong/kum-ringer benyttes som forskaling til bl.a. støttemurer
• Granitt og betongelementer fra torg og gågate gjenbrukes internt i prosjektet eller i andre prosjekter.
• Betongheller som ikke gjenbrukes på torget og gågaten er gjenbrukt i andre prosjekter, blant annet skal nytt kultur- og operahus i Kristiansund gjenbruke deler av betonghellene. Totalt blir 45 000 betongheller gjenbrukt.
• Armaturer i sanerte lysmaster skal gjenbrukes internt i kommunen.
  
   

Andre tiltak

• Naturmangfold: Prosjektet har ikke kriterier for naturmangfold som tilvalg, men har likevel jobbet med natur. Blant annet benytter prosjektet planter basert på en planteplan utarbeidet av fagspesialister og Klima- og miljøavdelingen i kommunen.
• Plastbruk: Prosjektet har ikke kriterier for plast som tilvalg, men har likevel jobbet med plastreduksjon. Blant annet er XPS erstattet med glasopor.
• Luft- og støyforurensning: Utslippsfrie anleggsmaskiner har gjort at det har vært generelt lavt støynivå på byggeplassen. God luftkvalitet, lite driftsstans, reparasjoner og ingen utidige ladepauser ved bruk av kablede maskiner er andre fordeler.

Erfaringer fra miljørådgiver kort oppsummert:

• Kablede anleggsmaskiner er rimeligere og krever heller ikke ladecontainer.  
• Massetransport på biogass er et miljøkrav som er rimelig å forvente. Dette har små merkostnader sammenlignet med diesel og el.
• Prosjektet har gitt nyttig erfaring om å stille maksutslipp på byggemateriale. I dette tilfellet gjaldt kravet granitt, men dette kan utvides til andre materialer. EPD fungerer bra som dokumentasjon. Man kan også tenke seg et tildelingskriterie som fremmer tilbyder med lavest utslipp per kg byggemateriale.

Mer informasjon:

Linker: 

• Grønne ambisjoner for Ski torg og gågate (futurebuilt.no, 12.10.2024)
• Følg byggingen av Ski torg på byggekamera.no