Brynseng School, Oslo

Project description

Environmental Measures

Bymiljø og arkitektur

Det er forventet en sterk transformasjon av området, fra småindustri til boligområde, og i denne prosessen spiller skolen en viktig rolle. Skolens plassering på tomta skjermer uteområdet mot T-banen og etablerer en overgang til det viktige grøntdraget ned mot Alnaelva.

De arkitektoniske elementene synliggjør en bevisst holdning til miljø og energi. Solcellene leder prosjektet inn i framtiden, mens teglen understreker det solide og bestandige. I flerbrukshallen viser okalux-fasaden energieffektiviseringen, samtidig som materialbruken synliggjør aktivitetene i hallen, både på dagtid som gymsal for skolen og på kvelden som utleielokale for idrettsklubber i nærmiljøet. 

Klimagassutslipp

Prosjekt Brynseng skole ble prosjektert etter FutureBuilt-kriteriet om minst 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med dagens standard. Det er utarbeidet et klimagassregnskap som dekker områdene transport i drift, stasjonær energi og materialbruk. Det er utarbeidet klimagassberegninger for fasene prosjektert, som bygget og i drift.

Følgende beregningsmodeller er anvendt: • Simien og klimagassregnskap.no for energi • ISY Calcus versjon 7.3 og klimagassregnskap.no versjon 5.0 for materialer • Klimagassregnskap.no for transport

Klimagassregnskap «prosjektert» viser en samlet reduksjon i klimagassutslipp på 49 prosent og «som bygget» på 51 prosent sammenlignet med et tilpasset referansebygg. Det tilpassede ligger tett opp til prosjektert når det gjelder geometri og materialmengder, men med standard utvalg av materialer. Beregningen utført med klimagassregnskap.no viser at man oppnår en reduksjon av klimagassutslipp fra transport på 80 prosent ved de tiltak som er gjennomført for transport.

Det er to forhold som bidrar til reduksjonen: • Parkeringsbegrensninger for ansatte ved Brynseng skole gir en nedgang i bilreiser og en økning i kollektivbruken i forhold til referanse som til sammen gir nedgang i utslipp fra bil og buss. • Kortere reiseavstander for følgereiser fører til mindre utslipp fra bilreiser i forhold til referanse.

For skolebygget er klimagassutslipp fra energi redusert med 76 prosent fra referansebygget til «prosjektert» og «som bygget», for flerbrukshallen med 60 prosent. Energiforbruket på skolen reduseres ved å bygge etter passivhus-standarden. 90 prosent av oppvarming- og varmtvannsbhovet dekkes av varmepumpe (vann-vann, geotermiske brønner på egen tomt). Integrerte solcellepaneler på 1100 m² på den sørvendte fasade vil kunne produsere elektrisitet på rundt 105.000 kWh per år.

Klimagassutslipp fra materialer er 30 prosent for «prosjektert» og 35 prosent for «som bygget». Her har man valgt lavkarbonklasse B i alle betongarbeider, 100 prosent resirkulert armeringsstål, økt resirkulert ståø i stålprofiler, redusert andelen betongvegger både yttervegger og innervegger, redusert andelen keramiske fliser, bruk av innvendige glassfelt, redusert betongmengdene ved å velge huldekker i stedet for plasstøpte hele dekker. Vinyl er byttet ut med linoleum i store arealer. Mengdene av betongarbeider i grunn og fundamenter ble ytterligere optimalisert og utslippene dermed noe mer redusert.

Areal og transport

Det er ikke tilrettelagt for bilparkering på skolens område, kun sykkelparkering, 2 elbil- og 2 HC-plasser. Skolen er nærmeste nabo til T-banestasjonen på Brynseng, og ikke langt unna togstasjonen på Bryn. Det er også bussholdeplasser i nærheten. På denne måten ligger det til rette for bruk av sykkel eller kollektiv transport for ansatte, elever og foresatte.

Energi

Energimålet for Brynseng skole er nesten nullenergi. Her brukes definisjonen til Rambøll fra 2013, det vil si 70 prosent lavere energibruk enn TEK10. Beregningspunktet er netto levert energi.

Energiforbruket på skolen reduseres ved å bygge etter passivhus-standarden. Mest mulig av oppvarming- og varmtvannsbehovet dekkes av en varmepumpe med brønnpark som skal dekke oppvarmings- og varmtvannsbehovet med 90 prosent. Integrerte solcellepaneler på 1046 m² på den sørvendte fasade vil kunne produsere elektrisitet på rundt 105.000 kWh per år. I det første driftsåret produserte solcellene 108.000 kWh, så de produserer som beregnet. Solstrømmen vil dermed dekker litt under 20 prosent av behovet for elektrisk strøm. Flerbrukshallen som er plassert i 5. etasje har en fasade av glass fra Okalux, som er både høyisolerende og gjennomskinnelig.

Konstruksjoner og materialbruk

Erfaringene fra forbildeprosjektet Bjørnsletta skole ble tatt med da Undervisningsbygg planla Brynseng skole. Her er det ikke satt krav til bubbledeck, men det er satt utslippskrav til hulldekkene, lavkarbonbetong kl.B til den plasstøpte betongen, samt resirkulert stål.

Solcellene er montert rett på brann- og fuktsikker isolasjon, og fungerer også som et fasademateriale. Lønnsomheten til solcellene må derfor også inkludere at de erstatter et annet fasademateriale. Flerbrukshallen har et fasademateriale som består av et 4 lags glass. I ett av glass-lagene ligger det horisontale «sugerør», som vil reflektere ut varme og lys sommerstid men slippe lys og varme inn i hallen når solen er lav om vinteren.

Key Figures

Project Information

Map

More Information