"Furuset - en by i emning" var vinnerforslaget i idékonkurransen "Furuset - fra senter til sentrum", arrangert av Oslo kommune v/ Plan-og bygningsetaten og FutureBuilt i 2010/2011. Konkurransen ble gjennomført som del av en større planprosess for utvikling av Furusetområdet hvor klimanøytralitet for bydelen er den langsiktige målsettingen. Forslaget har fanget opp flere av konkurransens spørsmålsstillinger og gitt gode
forslag til løsninger. Juryen mener også at forslaget har en robust struktur med mulighet for etappevis utvikling og muligheter til å koble seg til andre prosesser.
Oslo er i vekst med et stort behov for å utvikle nye bolig- og arbeidsplassområder. Viktige arealreserver ligger i Groruddalen som er et satsningsområde både på statlig og kommunalt nivå med målsetning å bedre miljø- og levekårsforholdene. I Groruddalssatsingen er Furuset sentrumsområdet utpekt for «helhetlig områdeløft» i bydel Alna. Idékonkurransen går inn i en prosess som har som mål å utvikle Furuset til et forbildeområde innen klimaeffektiv byutvikling. Intensjonen har vært å få fram et bredt spekter av gode konsepter og idéer og illustrere hvordan framtidens Furuset kan se ut.
"Furuset - en by i emning" tar utgangspunkt i en enkel og robust strategi for en fremtidig strukturering av utviklingen på Furuset. Gjennom etablering og understrekning av to kontrasterende kvaliteter, den grønne og den urbane i et likevektig samspill, oppnås en tydeliggjøring av de eksisterende kvaliteter, samt en tilføyelse av helt ny bymessighet. De grønne kvalitetene forsterkes og konsentreres i det ene av de eksisterende grøntdragene gjennom en presis utvidelse av Verdensparken. Gjennom etableringen av en «nord/sørgående akse» skapes en sammenbinding av Lillomarka og Østmarka og Furuset oppnår en sammenheng i en langt større skala, by- og landskapsmessig.
Et nytt kontrasterende urbant element er «Bygaten», et øst-vest gående gaterom. Det samler og avgrenser ny fortetting og konsentrer eksisterende og fremtidig offentlig aktivitet og handel. Forfatterne foreslår senterets sidefløy revet for å åpne den grønne aksen. Senterets butikker foreslås flyttet ut og reetablert i bygaten for å sikre handelsliv i de sentrale byrommene. Senteret transformeres til en blanding av matbasar, undervisning og nye eldreboliger på taket. Bygaten avsluttes i hver ende med en skole. Mot vest foreslås alle Furusets ungdomskoler og kulturskolen samlet omkring et torv «skoletorvet» som samtidig danner en moderne byport i området. I den andre enden forslås etablert en gru?nderskole og inkubator. På denne måten avsluttes og defineres det offentlige gaterommet og det skapes en tydelig identitet for området. Her starter og slutter Furuset sentrum. De to strukturerende elementene «Den grønne akse» og «Bygaten» danner et vinkelrett kryss som møtes i en ny bearbeidet Trygve Lies plass som på den måten danner utgangspunkt for alle aktiviteter, «grønne» som urbane.
-
bildeling
/
-
fortetting
/
-
kollektivtrafikk
/
-
styrking av sentrum
/
-
utvikling av knutepunkter
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
For å tilrettelegge for en effektiv transportutvikling med tanke på minsking av CO2 utslipp gir forslaget følgende transportstrategi:
Fortetting i tilknytning til kollektivknutepunkt
Blanding av funksjoner og korte avstander til viktige daglige gjøremål er viktige faktorer dersom man vil redusere og på sikt gjøre bruk av personbil i nærområdet unødvendig. Ny bygningsmasse skal derfor plasseres i hovedsaken i sentrum av området, dvs i eller nært inntil Furuset senter.
Kollektivtilbudet styrkes og optimaliseres
Eksisterende T-banelinje som i dag går til Ellingsrudåsen beholdes. En ny T-banelinja som foreslås i Planprogrammet, og som skal gå over Økern, Grorudbanen og Furuset til A-hus burde utredes nærmere, sammen med den foreslåtte forlengelsen av eksisterende linje til A-hus. Dette kan være gode løsninger som også må sees i sammenheng med eventuelle andre løsninger for å bedre kollektivforbindelsen Ring 3 - Lørenskog - Lillestrøm. Det er viktig vurdering som en del av en regionalstrategi.
Bussholdeplassene for regionale busser som i dag ligger på E6 ved Furuset skole utbedres med gode venteforhold for de reisende og blir utstyrt med sanntidsinformasjonssystem. Det opprettes en ring/”8-talls” materute med ekspress (shuttle) busser i planområdet som først og fremst skal tjene som tilbringerrute til nærmeste regionale og lokale bussholdeplasser, samt til T-bane og til jernbanestasjonen på Grorud. Shuttle buss skal ha en høy frekvens (10 minutter i rushperioden).
Søren Bulls vei stenges for biltrafikk og blir en ”grønn turvei”. Det lages et grønt lokk over E6 i 40 m lengde og bredde fra 35-135m. Det etableres en sentrumsgate som skal bli den nye bil- og kollektivgaten. Trafikken som i dag kjører inn i området via Søren Bulls vei vil da tas av gjennom adkomstkryssene i Jerikoveien og Karihaugveien. Veien skal være toveiskjørt med fortau på begge sider. Bussene får en ny akse gjennom sentrumsområdet.
Det opprettes en bussholdeplass i nær tilknytning til T-banen. For øvrig legges holdeplasser for buss med ca. 300-500 meters avstand der det er bolig, næring eller annen aktivitet. For de nye boligene tilbys to ulike pakker inkludert i boligprisen den ene er kollektivkort og den andre er medlemskap i bildelingsordningen. Tilsvarende kan en selge inn dette også i forhold til eksisterende beboere.
Parkering
Det innføres parkeringsrestriksjoner innenfor området. Dagens parkering på bakken avvikles, med unntak av noen handikapplasser i tilknytning til boligområder. I tillegg legges det opp til gateparkering i den nye Sentrumsgata, men med restriktive tidsbegrensninger (for eksempel høye avgifter og maks én times parkering).
Eksisterende underjordiske parkeringsplasser opprettholdes. Underjordiske parkeringsanlegg for ny bebyggelse dimensjoneres med forutsetning om kraftig redusert bilbruk. Papyrus bygget benyttes til parkering på vest siden av bygaten mens et nytt parkeringshus etableres på østsiden av denne. Parkeringshuset bygges med gode innvendige høyder som muliggjør fremtidig endring i bruk.
Det legges opp til bildelingskonsept i området. En av de nye (evt. også eksisterende) parkeringskjellerne kan tjene som parkeringsgarasje for el-biler som benyttes i forbindelse med bildeling. På sikt skal antall biler i området reduseres ytterligere etter hvert som kollektivtilbudet styrkes. Eksisterende parkeringskjellere kan gradvis få en ny funksjon som felles verksted, sykkelparkering, lagringsboder, felles kjølerom, ungdomslokale osv.
Bysykkelstativer plasseres ved T-bane, bussholdeplasser og sentrale steder i boligområdene og i Furuset sentrum. Det innføres trallesystem med trallestativer i nærheten av butikker, buss holdeplasser og innenfor boligområdene. Traller skal kunne brukes for å gjøre det enklere for innbyggerne å komme seg rundt i området dersom de har tenkt å handle noe på vei hjem, eller har noe tungt å bære på.
Gang- og sykkeltrafikk
Det legges til rette at gående og syklende skal kunne benytte seg av hele gatesystemet, både kjørbare veier og g/s veier. Eksisterende g/s veisystemet utbedres og utsmykkes (belysning, beplantning osv.)
Med lokk over E6 får man en naturlig tilknytning til Lindeberg, Ellingsrudåsen og Østmarka i sør, og dermed flere turmuligheter.
Annet
Som en del av ”vugge til vugge” prinsippet kan man benytte seg av restenergi fra solarkollektorene eller lignende til lading av blandt annet el-biler, el-shuttle busser, bysykkelstativer og belysning.
Energibehov
Det er fra myndighetenes side allerede varslet at minimumsnivået for TEK15 vil være tilsvarende som dagens Passivhusstandard, og at denne vil skjerpes ytterligere mot 2020, da ”nesten nullenergi” vil være sannsynlig nivå. Nye bygninger på Furuset må således som minimum planlegges som Passivhus.
Bygningsgeometri og fasadeutforming bør i stor grad ivareta de gode passive energiegenskapene. Gjennomtenkte integrerte tekniske installasjoner vil videre optimalisere den totale bygningens energiegenskaper. Bygningskroppens energitekniske egenskaper i samspill med tekniske løsninger må vurderes gjennom dynamiske simuleringsverktøy gjennom hele planleggings- og prosjekteringsfasen.
Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse bør vurderes i et helhetlig bærekraft-perspektiv, der både økonomiske, sosiale og miljømessige aspekter vurderes for å finne et optimum.
Hybridløsninger
Variasjon i eiendomstype og størrelse er et viktig element i en bærekraftig byplan. Dette for å tilrettelegge for diversitet og kompleksitet både demografisk og fysisk. Områder med større mangfold er både mer robuste og har levende byrom. Store eiendommer er viktig for å tiltrekke eiendomsutviklere mens mindre eiendommer passer for selvbyggere og byggelag. Regulering kan brukes til å skape et levende bybilde, som for eksempel krav om at byggets første etasje inneholder næring med boliger i etasjene over.
Ulike bygningstyper har ulike energibehov og ulike driftsstrategier. Blanding av ulike formål i samme bygg kalles en hybridløsning. Nærhet mellom bygg av ulike typer muliggjør energideling mellom funksjoner. Et godt eksempel på dette er veksling mellom kontor med varmeoverskudd gjennom store deler av året og boliger som kan dra nytte av denne varmen.
Det er vesentlig forskjell på profiler for energibehov for yrkes- og næringsbygg kontra boliger. Næringsbygg oppnår termisk balanse ved langt lavere utetemperaturer enn boliger. Det er også betydelig tidsforskyvning av effektprofil, der yrkesbygg har maksimalbehov innenfor normal arbeidstid, mens boliger oppnår sitt maksimum morgen og/eller kveld.
Det velges hybridløsninger i sentrumsområdet for nybygg og ved fornyelse av eksisterende bygg. Ved å bygge ”hybrid-bygninger” som består av både bolig og næringsarealer kan solenergitilskuddet for eksempel optimaliseres ved å legge boliger på ”solsiden” for maksimal solenergitilgang, mens næringsarealer hovedsakelig legges mot nord for å unngå overoppheting og unødvendig kjølebehov i sommersesongen.
Energiforsyning med optimalisering over tid
Det etableres et fleksibelt og fremtidssikret ”plug 'n play” forsyningssystem for Furuset. Dette system gir mulighet for utbygging og bruk av fornybar energi, både lokalt i området såvel som i energinettet i sin helhet, alt etter hva fremtiden bringer av muligheter.
For å sikre en optimal utnyttelse av den fornybare energien i el-forsyningsnettet etableres et smart grid system som sikrer intelligent styring av energiforbruket i forhold til tilbudet av fornybar elektrisitet i nettet. Bilbruk kan spille sammen med dette systemet i fremtiden ved at el-bilenes batterier eller brenselceller kan fungere som lagringsmedium ved overskuddsproduksjon av fornybar elektrisitet.
Furusets intelligente energisystem
”Plug 'n play” forsyningssystemet kan benytte CO2 nøytral energi fra forskjellige sentrale og desentrale kilder (både el, varme og evt. kjøling), og utbygges etappevis:
• Nye bygninger tilknyttes et nett for mottak og leveranse av elektrisk og termisk energi
• I eksisterende bygninger installeres termisk energiforsyning med lokale energisentraler basert på biobrensel og solenergi. Disse knyttes opp mot sentralt nett for energiutvekslen når dette er etablert
• Det etableres sentral energiforsyning for Furuset-området. Energikilde skal være fornybar, og det foreslås et biobrensel-basert co-genereringsanlegg, der varmesiden vil være dimensjonerende. Etter hvert som Hafslund Fjernvarme etablerer forsyning for området, vil energisentralen på furuset fungere som leverandør til fjernvarmeanlegget.
• For elektrisk energi opprettes en smart-grid-løsning som primært forsynes fra ekstern leverandør i første fase. Etter hvert som det etableres avtakere og produsenter (lokal energisentral) i det lokale nettet vil dette gi tilsiktet funksjonalitet
Bygningenes energiforbruk styres delvis etter nettets energitilgang. F.eks. kan intelligente målere sikre at f.eks. vaskemaskiner starter når det er overproduksjon av fornybar energi i nettet. Dette sikrer en effektiv anvendelse av fornybar energi samtidig som at dette øker muligheten for utbygging av forskjellige typer fornybar energiproduksjon.
Med fokus på fornybar energi fra vannkraft, biomasse, sol og vind vil dette systemet sørge for at bygninger og elbiler inngår i samspill med kraftvarmeverk, vindturbiner, vannkraft og fjernvarmeanlegg, slik at alle enheter deltar i energiproduksjon, og at energien leveres dit det til enhver tid er behov, med minimale tap.
Bruk av fornybar energi
Ny lokal energisentral vil være basert på 100% fornybar kilde (biobrensel til co-generering). På sikt vil området forsynes fra Hafslund Nett og Fjernvarme, via et lokalt smart-grid. Hafslund FV utnytter overskuddsvarme fra kloakk og forbrenning av søppel, papp, papir og trevirke. Dette er ressurser som ellers ville gått tapt eller blitt sett på som avfall. Målet er at 95 % av Hafslunds fjernvarmeproduksjon skal baseres på fornybare kilder innen 2016. I dag er fornybardekningen i overkant av 60%.
Energireduksjon ved fornyelse av eksisterende bygg
80 % av dagens bygningsmasse vil fortsatt stå i 2050. Energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen er en av nåtidens største utfordringer. Energieffektivisering av eksisterende bygg bør sees i et helhetsperspektiv og kombineres med høy arealeffektivitet, fleksibilitet, flerbruk og hybridløsninger, robusthet, samt samfunns-økonomiske tiltak som variasjon av boligtyper og -størrelser.
Det er foretatt en vurdering av muligheten for energieffektivisering i den samlede eksisterende bygningsmassen i konkurranseområdet.
Det er antydet en mulig reduksjon av ca. 35% i forhold til dagens energibruk. Dette potensialet kan i prinsipp utløses innen kort tid og vil derfor utgjøre et stort bidrag for å imøtekomme målet om 50% reduksjon av klimagassutslipp innen 2020. Energieffektivisering kan gjøres i form av redusert energibehov til rom- og vannoppvarming, kjøling, utstyr og belysning.
Målet forutsetter en kombinasjon av fysiske tiltak og holdnings-, og handlingsendringer. Det er regnet med at boliger som nylig er oppgradert ikke vil oppnå optimal energistandard.