Flere søkemuligheter

Første FutureBuilt-prosjekt i Oslo

  Sist oppdatert 15.10.2014

Hovedkontoret til miljøstiftelsen Bellona på Vulkanområdet i Oslo har en karakteristisk sørfasade med integrerte solfangere som reduserer solbelastningen. På solrike dager leverer bygningen energi til den lokale energisentralen.

Korte fakta

  • Arkitekt: LPO arkitekter
  • Prosjektperiode: 2008 - 2010
  • Arealforbruk: 3120 m2 (oppvarmet BRA)
    Kontorareal: 2334 m2
    Forretning/servering: 786 m2
  • Miljøambisjon: Energimerke A (Mørk grønn) , Passivhusstandard (NS3700/3701)

Prosjektbeskrivelse

Bellonahuset tilfredstiller kravene til energiklasse A. Bygningen ble ferdigstilt desember 2010 og inneholder kontorer, forretninger og spisesteder.

Da Bellona innledet samarbeidet med utbygger Aspelin Ramm i 2008, var visjonen å bygge et så energieffektivt bygg som mulig innenfor kommersielle rammer. Høsten 2009 forpliktet utbygger seg til å følge FutureBuilts kvalitetskriterier med krav til reduserte klimagassutslipp fra energibruk, transport og materialbruk. I prosessen er ambisjonene utvidet til å gjelde byggets generelle klimapåvirkning, Alt fra materialvalg til livssyklusanalyse skal være gjennomtenkt. Mobilitetsplan for Bellona-bygget vil bli utarbeidet.

Det mest iøyenfallende ved bygningen er den sagtannformede sørfasaden, der glasspartiene vender nedover og skjermes mot overoppvarming ved hjelp av solfangerpaneler som danner en brem på oversiden. Arkitekturen bidrar til å utnytte solvarmen på en funksjonell måte, samtidig som solbelastningen på vinduspartiene blir begrenset til tross for de store sørvendte glassflatene.

Prosess

Byggherren la opp til tverrfaglig samarbeid tidlig i prosessen. De vektla energidesign og energiberegninger underveis i planleggingen. En energirådgiver har fulgt hele prosjektet fra prosjektering til utføring.

Klimagassutslipp

Det er utarbeidet klimagassberegninger som viser klimagassutslipp for «som bygget». Prosjektet har oppnådd en beregnet reduksjon av utslipp på 50 prosent knyttet til energibruk til drift av bygget og materialbruk. 

Klimagassreduksjon for energi til drift av bygget er tilnærmet 50 prosent. Dette er oppnådd gjennom å prosjektere et meget energieffektivt bygg (passivhusnivå og energiklasse A) og ved å nytte en lokal energisentral som henter energi fra grunnvannsvarmepumpe, spillvarme og fra solpaneler i fasaden på Bellonahuset. I “som bygget” beregningen ses en liten økning i klimagassutslippet. Bedre tetthet enn beregnet slo positivt ut, men dårligere varmegjenvinner for forretningsdelen slo negativt ut. Dette skyldes at kjøkkenventilasjon har kommet inn i tillegg og dette har økt luftmengdene og reduserte gjennomsnittlig gjenvinningsgrad.

Prosjektet har oppnådd en klimagassreduksjon fra materialbruk på 50 prosent sammenlignet med referansebygg. Beregningen av utslipp ”prosjektert bygg” baserte seg på generiske verdier. I prosjektet ble det samlet inn dokumentasjon (EPD’er) på flere av de brukte produktene. Ved beregning av reelle utslipp i «som bygget” kunne klimagassutslipp knyttet til materialbruk reduseres ytterligere.

For transport er det lagt inn gjennomsnittlige reisevaner for Oslo kommune for både prosjektert løsning og referansebygget. For referansebygget er det lagt inn fri parkering, mens det i prosjektert løsning er  lagt inn liten tilgjengelighet til parkering i tilknytning til bygget. Det er jobbet med en mobilitetsplan for prosjektet og etter 1-2 års drift vil det gjennomføres en reisevaneundersøkelse og beregnes utslipp knyttet til transport på bakgrunn av denne. 

Skjermbilde 2014-08-07 kl. 10.50.31

Transport

Vulkan ligger sentralt i Oslo og er lett tilgjengelig med kollektivtransport. Det går buss med hyppige avganger i Maridalsveien. Det er anlagt en ny bru over Akerselva som bidrar til å knytte Vulkan-tomta til Grünerløkka i øst og grøntdraget langs elva med sine gangveier og rekreasjonsområder. De ansatte i Bellona har ikke tilgang til parkering i tilknytning til bygget.

Det skal også utvikles en mobilitetsplan for Bellonabygget.

Energi

Det er gjennomført en rekke tiltak for at Bellonahuset skal klare seg med et lavt energibehov. Det får levert energi på hhv 67 og 104 kWh/m2, et energibehov på omtrent halvparten av dagens forskriftskrav (TEK-10). Bygningen tilfredstiller passivhusnivå og krav til A-merke i energimerkeordningen med god margin for både kontor- og forretningsdelen.

Oppvarmingsbehovet i bygget er meget lavt på grunn av god isolasjon (tak 400mm, vegger 270mm), gode vinduer (U-verdi 0,8), minimering av kuldebroer og lav luftlekkasjefaktor (0,5-1,0). Det er valgt en meget god varmegjenvinner (virkningsgrad 87,6%) som her er avgjørende for å få det lave oppvarmingsbehovet.

Kjølebehovet er blant annet redusert gjennom forholdsvis lite vindusareal (17 % av bruksareal i kontordelen), god utvendig solskjerming (automatiske persienner) og skrå vinduer på sydfasaden som virker som indirekte solskjerming.

Bygget har 50% eksponert betonghimling som akkumulerer varme og jevner ut temperatur over døgnet, samt frikjøling om natten. Bellona har også akseptert noe større temperatur-svingninger enn vanlig praksis. Energibehov til drift av ventilasjonsanlegget er redusert gjennom behovsstyring og energieffektive vifter (SFP-faktor 1,5).

Det er valgt meget energieffektiv belysning (3,8 W/m2) og behovsstyring av belysning i kontordelen. LED-belysning ble vurdert, men det viste seg at med til da tilgjengelig  LED-teknologi, var T5 armaturer mest energieffektivt.

Den lokale energisentralen forsyner bygget med varme, kjøling og varmtvann. Energisentralen får energi fra solpaneler montert på Bellonahuset, en lokal grunnvannsvarmepumpe og fjernvarme fra Hafslund som spisslast.

Energiforsyningen til Bellonahuset har følgende fordeling:
- energikilde til oppvarming: lokal varmepumpe (ca 50%), solvarme (ca 23%) og fjernvarme (ca 27%)
- energikilde til varmtvann: solvarme (79%), lokal varmepumpe (14%) og fjernvarme (7%)
- energikilde til kjøling: lokal varmepumpe
- energikilde til elbruk: kjøpt el

                                                              Bellonahuset fasade

Materialbruk

Mange av de foreslåtte materialvalgene ble valgt bort på bakgrunn av en klimagassanalyse. Blant annet ble cortenstål i fasadene erstattet av pussløsning og glasspaneler fordi stålleverandøren opererte med for lav resirkuleringsgrad. Noen av fasadene har pussplater av resirkulert glass (luftet løsning), mens på nordfasaden er pussen lagt direkte på isolasjonen. Begge disse fasadeløsningene har akseptabel klimaprofil. Sørfasaden består av vanlig, isolert stenderverk i tre, mens det er brukt Iso3-stendere fra Moelven i vest- og østfasaden.

Bygget har en hovedkonstruksjon av konvensjonell betong som fører til vesentlige utslipp fra grunnmur, fundamenter, yttervegg og dekker. Lavutslippsbetong i form av betong med økt andel flyveaske, ble vurdert. Bygget ble likevel ansett som for lite til at leverandøren kunne tilby dette på daværende tidspunkt.

Valg av trevinduer med utvendig aluminium, for å begrense vedlikeholdsbehovet, er et kompromiss. Av hensyn til klimabelastningene er bruk av aluminium holdt på minimum i resten av bygget.

Med tanke på varmemagasinering var det ønskelig å eksponere betongdekkene i himlingene. Det akustiske er ivaretatt ved å henge lydabsorbenter (som dekker omtrent 60% av betongflatene) av mineralull ned fra himlingene. Tekniske føringer er også nedhengt og eksponert. De innvendige veggene består av malte gipsplater. Det er ikke en optimal løsning med tanke på klimagassutslipp, men ble vurdert som nødvendig for å imøtekomme brannkravene. Gulvene består av linoleum på kork, som ble valgt ut fra miljøhensyn.

AREAL OG VOLUM

Arealforbruk: 3120 m2 (oppvarmet BRA)
Kontorareal: 2334 m2
Forretning/servering: 786 m2
Bruttoareal (BTA): 3400 m²
Oppvarmet bruksareal: 3120 m²
Glassandel av bruksareal: 19,5 %
Kompakthetsfaktor: 0,224m² overflateareal/m³ oppvarmet volum

KLIMAGASSREGNSKAP

  Referanse Prosjektert Ferdigstilt I drift
Energibruk 19 9,5 10 -
Materialbruk 8,6 5,7 3,4 -
Transport 34,9 31,5 31,5 -
Beregnet i kg CO₂-ekvivalenter pr. m² pr år
Klimagassregnskap

ENERGI

Energimerke: A (Mørk grønn)
Energiforbruk: Netto energibehov: 96 kWh/m2 år. Levert energi: 76 kWh/m2 år. (Beregnet iht NS3031 og standard klima).
Gjennomsnitt av kontor og forretningsdel.
Energikilder: Lokal energisentral forsyner bygget med varme, kjøling og varmtvann. Energisentralen får energi fra solfangere montert på Bellonahuset, en lokal grunnvannsvarmepumpe og fjernvarme fra Hafslund som spisslast.
Beregnet netto energibehov: 96 kWh/m²/år (NS3031)
Beregnet levert energi: 76 kWh/m²/år (NS3031)

DYNAMISK ENERGIBEREGNING

NS-3031 og TEK07 (snitt av to romsoner)

ENERGIBUDSJETT

Romoppvarming: 5,3 kWh/m²/år
Ventilasjonsvarme (varmebatterier): 5,3 kWh/m²/år
Varmtvann (tappevann): 6,3 kWh/m²/år
Vifter: 13,7 kWh/m²/år
Pumper: 1,4 kWh/m²/år
Belysning: 13,1 kWh/m²/år
Teknisk utstyr: 26,8 kWh/m²/år
Ventilasjonskjøling (kjølebatterier): 14,8 kWh/m²/år

BYGNINGSTEKNISK

U-verdi tak: 0,11 (W/m²K)
U-verdi gulv: 0,09 (W/m²K)
U-verdi yttervegger: 0,14 (W/m²K)
U-verdi vinduer/ytterdører: 0,8 (W/m²K)
Spesifikk vifteeffekt: 1,47 kW/(m3/s)
Årsvirkningsgrad varmegjenvinner: 88 %

KOSTNADER OG STØTTE

Bygningskostnader: Entreprisen er en totalentreprise på 62,5 mill. kroner.
Prosjektstøtte Enova: Ca. 2,5 MNOK.

PROSJEKTDETALJER

Adresse: Maridalsveien 17
Sted/bydel: Vulkan-området
Kommune: Oslo
Prosjektperiode: 2008 - 2010
Status: Ferdigstilt
Prosjekttype: Nybygg / Tilbygg
Funksjon/Bygningstype: Kontorbygg , Forretning / handel
Miljøambisjon: Passivhusstandard (NS3700/3701)
Forbildeprogram: FutureBuilt

PROSJEKTTEAM

Byggherre: Aspelin Ramm
Arkitekt: LPO arkitekter
Prosjektledelse (PL): Aspelin Ramm
Miljørådgiver: Hambra
Spesialrådgiver energi: Norconsult AS
Rådgivere: Kjell Ludvigsen AS (RIB) | Ingeniør Petter Nome AS (RIV) (RIV) | ÅF - Consult AS (RIE) | Brekke & Strand Akustikk AS (RIA)
Hovedentreprenør: Veidekke entreprenør AS
Tegningene kan inneholde feil og kan beskrive løsninger som ikke er i overenstemmelse med lov og forskriftskrav. Tegningene er kun for inspirasjon og er opphavsbeskyttet. Norske arkitekters landsforbund er ikke ansvarlig for tap eller skade forårsaket av noen form for videre bruk av publiserte tegninger.


Prosjektoppslaget er utarbeidet av FutureBuilt – et 10 årig program med mål om 50 forbildeprosjekter innen klimavennlig arkitektur og byutvikling.

Dette innholdet er en del av FutureBuilt

futurebuilt_rgb_m_tekst_blaa_graa