Bellonahuset er det nye hovedkontoret til miljøstiftelsen Bellona, og ble ferdigstilt desember 2010 på Vulkan-tomta ved Akerselva i Oslo. Bellona innledet sitt samarbeid med utbygger Aspelin Ramm i 2008, og visjonen var å bygge et så energieffektivt bygg som mulig innenfor kommersielle rammer. Huset er et energiklasse A-bygg, og inneholder kontorer, med forretninger og spisesteder på bakkeplan. Etterhvert har ambisjonene blitt utvidet til å gjelde byggets generelle klimapåvirkning, med fokus på alt fra materialvalg til LCA-analyse. Mobilitetsplan for hele Vulkan-området vil bli utarbeidet.
Nøkkeltall
-
Område
Totalt: 3400 m2
Kontorareal: 2600 m2
Forretning/servering: 800 m2
-
Energi
Netto energibehov: (beregnet etter NS 3031)
kontordel: 82,7 kWh/m2/år, forretningsdel: 137,5 kWh/m2/år
Levert energi:
kontordel: 67 kWh/m2/år, forretningsdel: 104 kWh/m2/år
-
Energikilder:
Netto energibehov: (beregnet etter NS 3031)
kontordel: 82,7 kWh/m2/år, forretningsdel: 137,5 kWh/m2/år
Levert energi:
kontordel: 67 kWh/m2/år, forretningsdel: 104 kWh/m2/år
-
Kostnader og støtte
Entreprisen er en totalentreprise på 62,5 mill. kroner
Ønsket fra byggherre og leietaker var å oppføre et hus som er både miljømessig og økonomisk bærekraftig, innenfor kommersielle rammer, med energimerke A som siktemål. Underveis i prosessen ble ambisjonene utvidet til å gjelde byggets generelle klimapåvirkning, med fokus på blant annet LCA- analyser og materialvalg. Det ble også inngått samarbeidsavtale med FutureBuilt høsten 2009, som forpliktet prosjektet til å følge FutureBuilts kvalitetskriterier med krav til reduserte klimagassutslipp fra energibruk, transport og materialbruk.
Bellonahuset mottok tilsagn på 2,9 millioner kroner i prosjektstøtte fra Enova.
-
solavskjerming
/
-
ekstra isolering
/
-
fjernvarme
/
-
tett bygningskropp
/
-
varmepumpe
/
-
energibesparende utstyr
/
-
solfanger
Det er gjennomført en rekke tiltak for at bygget skal klare seg med et lavt energibehov. Energibehovet er ca halvparten av dagens forskriftskrav (TEK-10) og med levert energi på hhv 67 og 104 kWh/m2, er bygget på passivhusnivå og tilfredsstiller krav til A-merke i energimerkeordningen med god margin for både kontordelen og forretningsdelen.
Det mest iøyenfallende ved bygningen er den sagtannformede sørfasaden, der glasspartiene vender nedover og skjermes mot overoppvarming ved hjelp av solfangerpaneler som danner en brem på oversiden. På den måten bidrar arkitekturen til å utnytte solvarmen på en kontrollert måte, samtidig som solbelastningen på vinduspartiene blir begrenset til tross for de store sørvendte glassflatene.
Energibehov
Oppvarmingsbehovet i bygget er meget lavt på grunn av god isolasjon (tak 400mm, vegger 270mm), gode vinduer (U-verdi 0,8), minimering av kuldebroer og lav luftlekkasjefaktor (0,5-1,0). Det er valgt en meget god varmegjenvinner (virkningsgrad 87,6%) som her er avgjørende for å få det lave oppvarmingsbehovet.
Kjølebehovet er redusert bl.a. gjennom forholdsvis lite vinduareal (17% av bruksareal i kontordelen), god utvendig solskjerming (automatiske persienner) og skrå vinduer på sydfasaden som virker som indirekte solskjerming.
Bygget har 50% eksponert betonghimling som akkumulerer varme og jevner ut temperatur over døgnet, samt frikjøling om natten. Bruker har også akseptert noe større temperatur-svingninger enn vanlig praksis. Energibehov til drift av ventilasjonsanlegget er redusert gjennom behovsstyring og energieffektive vifter (SFP-faktor 1,5).
Det er valgt meget energieffektiv belysning (3,8 W/m2) og behovsstyring av belysning i kontordelen. LED-belysning ble vurdert, men det viste seg at med dagens LED-teknologi, var T5 armaturer mest energieffektivt.
Energikilder
Den lokale energisentralen forsyner bygget med varme, kjøling og varmtvann. Energisentralen får energi fra solpaneler montert på Bellonahuset, en lokal grunnvannsvarmepumpe og fjernvarme fra Hafslund som spisslast. Energiforsyningen til Bellonahuset har følgende fordeling:
- energikilde til oppvarming: lokal varmepumpe (ca 50%), solvarme (ca 23%) og fjernvarme (ca 27%)
- energikilde til varmtvann: solvarme (79%), lokal varmepumpe (14%) og fjernvarme (7%)
- energikilde til kjøling: lokal varmepumpe
- energikilde til elbruk: kjøpt el
-
renholdsvennlige materialer
/
-
naturnære materialer
/
-
gjenbruk av materialer
Mange av de foreslåtte materialvalgene ble kassert på bakgrunn av en klimagassanalyse. Blant annet ble cortenstål i fasadene ersattet av pussløsning og glasspaneler fordi stålleverandøren opererte med for lav resirkuleringsgrad. Noen av fasadene har pussplater av resirkulert glass (luftet løsning), mens på nordfasaden er pussen lagt direkte på isolasjonen. Begge disse fasadeløsningene har akseptabel klimaprofil. Sørfasaden består av vanlig, isolert stenderverk i tre, mens det er brukt Iso3-stendere fra Moelven i vest- og østfasaden.
Bygget har en hovedkonstruksjon av betong. Utslippene fra betong utgjør en vesentlig andel av utslipp for både grunn og fundamenter, yttervegg og dekker. Lavutslippsbetong i form av betong med økt andel flyveaske ble vurdert. Bygget ble likevel ansett som for lite til at leverandøren kunne tilby dette på daværende tidspunkt. Følgelig er betongarbeidene utført i konvensjonell betong.
Vindusløsningene er et kompromiss. Valget falt på trevinduer, men med utvendig aluminium, for å begrense vedlikeholdsbehovet. Aluminiumsbruken for øvrig er holdt på et minimum, av hensyn til klimabelastningen.
Med tanke på varmemagasinering var det ønskelig å eksponere betongdekkene i himlingene. Det akkustiske er ivaretatt ved å henge lydabsorbenter (som dekker omtrent 60 % av betongflatene) av mineralull ned fra himlingene. Tekniske føringer er også nedhengt og eksponert. De innvendige veggene består av malte gipsplater. Det er ikke en optimal løsning med tanke på klimagassutslipp, men ble vurdert som nødvendig for å imøtekomme brannkravene. Golvene består av linoleum på kork, som ble valgt ut fra miljøhensyn.
-
kollektivtrafikk
/
-
tilrettelegging for syklister/fotgjengere
/
-
bildeling
Tomta ligger sentralt i Oslo og er lett tilgjengelig med kollektivtransport. Det går buss med hyppige avganger i Maridalsveien. Det anlegges også en ny bru over Akerselva som bidrar til å knytte Vulkan-tomta til Grünerløkka i øst og grøntdraget langs elva med sine gangveier og rekreasjonsområder. De ansatte i Bellona har ikke tilgang til på parkering i tilknytning til bygget.
Det skal også utvikles en mobilitetsplan for hele Vulkanområdet, som Bellonahuset inngår i, og øvrige transporttiltak vil bli regnet inn i "as built" beregningen av klimagassutslipp.
Dette byggeprosjektet er med i FutureBuilt-programmet. Ihht FutureBuilts kriterier skal alle deres prosjekter utarbeide et klimagassregnskap for et referansebygg, den prosjekterte bygningen, bygningen "as built" og bygningen etter ett års drift.
Så langt er det utarbeidet en rapportversjon 1 som inneholder resultatene av klimagassberegninger for referansebygg og bygget slik det er prosjektert, samt en beskrivelse av materialer, energi- og transportløsninger som ligger til grunn for beregningene og en vurdering av resultatene, bl.a. hva som evt. kunne gitt lavere CO2-utslipp, men som av beskrevne grunner ikke er valgt.
Bygget tilfredsstiller kravene til energiklasse A. Byggherren la opp til tverrfaglig samarbeid allerede tidlig i prosessen for å innfri kravene til A-merking, med fokus på energidesign og energiberegninger underveis i planleggingen. En ekstern og uavhengig energirådgiver har fulgt hele prosjektet fra tegnebrett til utføring.
